Back to school!
Da var ‘ferien’ over, og skoleåret har startet (I realiteten så har jeg jo jobbet heltid de siste fire ukene). Jeg har hatt min første forelesning, og foreløpig virker alt lovende. Valgfaget mitt foregår på engelsk, og det blir unektelig mange morsomme øyeblikk når foreleserens engelsk ikke er helt stødig… “Many of us are not English-speaking from the begin with” er et utsagn jeg kommer til å huske lenge. Det er folk fra alle slags land som går på disse forelesningene. Iran, Ghana, Nigeria, Canada, Tyskland, Japan osv. Vi er to som snakker norsk i klassen og vi sitter ved siden av hverandre (uten å vite på forhånd at den andre også snakket norsk). Tilfeldig?
Jeg fikk til og med anledning til å praktisere de tre setningene jeg virkelig kan på tysk. Morsomt!
I morgen starter de første forelesningene med “Vitenskapsteori og metode” og jeg må innrømme at jeg ser litt mørkere på det. Hvis det er noe i nærheten av Ex.Phil. eller Ex.Fac. så kommer jeg til å dø.
Ellers så blir det litt dårlig med lesingen for tiden. Heltidsstudium, jobb hvert øyeblikk jeg ikke er på skolen og lørdagsjobb i tillegg. You do the math. I tillegg starter forlagenes bokmøter fra mandag av, så da har jeg ikke fri på kveldstid engang! Jeg må innrømme at disse møtene er frivillige da. Men hvem greier å stå i mot gratis mat, vin og bøker? Ikke jeg!
Med det samme jeg skriver dette, så kommer jeg jo på at jeg har lest èn fantastisk bok siden sist!
“Tett inntil dagene” av Mustafa Can er virkelig et mesterverk, og den fortjener all omtalen og oppmerksomheten den har fått. Dette er ikke en roman, men en dokumentar/selvbiografi. Can er journalist, og han har skrevet om hvordan han opplever moren sin som er førstegenerasjons innvandrer i Sverige. Han forteller om hvordan han har skammet seg over henne, analfabeten med skautet som nesten ikke kunne et ord svensk. Can bruker flere sider på å beskrive hvordan moren omsider lærer seg å skrive sitt eget navn slik at hun kan gå på posten og hente ut barnetrygden selv. Det er ikke før hun ligger for døden at han begynner å få et nyansert bilde av moren sin. Hun har alltid fortalt svært lite om seg selv, men nå begynner hun endelig å fortelle. Vi får se små glimt her og der fra hennes liv, og sakte men sikkert begynner leserens (og Cans) oppfatning av den ‘typiske innvandrerkvinnen’ å forandre seg. Hun har en bakgrunn, hun har et liv og hun ser og vet mer enn Can tror.
Det som gjør denne boken så fantastisk er ikke bare den interessante (og aktuelle) historien, det er Cans språk. Det er poetisk, vakkert, nydelig! Jeg har anbefalt denne boken til mange i bokhandelen, og jeg angrer sannelig ikke når jeg nå endelig har fått lest den selv! Boken passer like godt til både kvinner og menn, og for voksne i alle aldre.
Ps: Jeg har også lest “Oppløsning” av C.J. Sansom og likte den. Sånn rent bortsett fra at Umberto Eco allerede har skrevet historien bedre. Dennis Lehanes “Et glass før krigen” var helt ok, og Owen Sheers “Motstand” var en ganske interessant skildring av hvordan krigen artet seg i en bortgjemt dal i Wales. Da alle kvinnene i dalen våknet var mennene deres sporløst forsvunnet. Intriguing!
Ps2: Ny bokpakke fra capris.no ligger på postkontoret og venter på meg. Spennende!
Urban fantasy
“A Certain Slant of Light” av Laura Whitcomb var neste bok i bunken min. Den handler om Helen som er et spøkelse, og som driver rundt i verden knyttet til forskjellige mennesker. ‘Hennes’ menneske for tiden er en lærer, og en dag, i klasserommet, får Helen seg en overraskelse - en av elevene ser rett på henne. De snakker sammen, og James forteller om hvordan han selv var en fortapt sjel, og at han gikk inn i en ‘tom’ kropp. Helen og James forelsker seg og begynner arbeidet med å finne en kropp til Helen også. Kroppen de finner tilhører en ulykkelig ung jente, som har en fryktelig kristen familie. Det blir med andre ord ikke lett for de to forelskede å møte hverandre! Det er heller ikke enkelt, hverken for James eller Helen, å skulle gi seg ut for å være noen de ikke er.
Jeg synes denne boken er interessant, spesielt når tematikken dreier seg om mennesker som velger å ‘forlate’ kroppene sine. Det er mange ting som kan gjøre ungdommer ulykkelige, i Helens tilfelle er det familien, og i James er det narkotika. Det er litt synd at helvete eksisterer (det er der James og Helen havner hvis de mister menneskene sine), og at man kan komme dit for å ha gjort ting som ikke er særlig graverende. I mine øyne…
Happy ending, selvfølgelig. Men jeg kan ikke la være å undres: mon tro hva den 15 år gamle jenta som eier kroppen Helen okkuperte tenker, når hun oppdager at hun ikke er jomfru lenger…. 
“Magic bites” av Ilona Andrews har en helt annen stil. Her er vi tilbake til den tøffe, unge kvinnen med en fortid full av hemmeligheter. Historien utspilles i en fremtidsverden der magien og teknologien skiftes om å eksistere, nesten som flo og fjære. (Litt upraktisk at man må ha to biler: en som går på magi og en som går på vanlig drivstoff.) En av Kate Daniels venner har blitt drept, på en særdeles bestialsk måte, og hun må finne morderen. Hun får hjelp av Curran, var-dyrenes leder. (Han er en var-løve, i tillegg finnes det var-ulver, var-bjørner, var-rotter osv.). Det hele ender i en spektakulær kamp der de gode selvfølgelig seirer. Denne boken er helt grei, men akk så forglemmelig. Jeg må innrømme at jeg begynner å få litt nok av rappkjeftede, tøffe, unge damer med spesielle krefter. Jeg var aldri noen Buffy-fan…
Magical chick-lit
Da jeg sullet litt rundt på Amazon her om dagen, så begynte jeg å legge merke til alle tag’ene de setter på bøkene. ‘Magical chick-lit’ var én snedig tag jeg la merke til, ‘Urban fantasy’ en annen. Alle Stephenie Meyers bøker er ‘Vampire romance‘. Vel, dette måtte sjekkes ut, så jeg bestilte litt bøker her og der, med litt forskjellige tag’er. Jeg endte opp med Karen Chance - “Touch the Dark” som hadde tag’en ‘Magical chick-lit’, Laura Whitcomb - “A Certain Slant of Light” med tag’en ‘urban fantasy’, Libba Brays “A Great and Terrible Beauty”, også ‘Magical Chick-lit’ og “Magic Bites” av Ilona Andrews som hadde mange forskjellige tag’er.
Foreløpig har jeg lest “Touch the Dark” av Karen Chance og “A Great and Terrible Beauty” av Libba Bray.
“Touch the Dark” er en bok for litt eldre ungdom og voksne. Samfunnet er fullt av vampyrer, varulver, magikere og feer. Cassie er på flukt fra vampyren som oppdro henne. Hun er clairvoyant, har visjoner og ser spøkelser. Karen Chance har lånt mye fra den klassike mytologien her, “Pythia” og “Cassandra” er begge kjente skikkelser. Rasputin (den gale munken) er vampyrskurken, og Cassie må reise tilbake og endre fortiden for å overvinne ham. I prosessen blir hun selvsagt tiltrukket av en mektig vampyr.
Tja, hva skal man si om en sånn bok? Den er verken romantisk, spennende eller morsom, men den forsøker å være alle tre. Vi befinner oss på Margit Sandemo-standard, bortsett fra at Isfolket-serien til Margit Sandemo fenger MYE mer enn denne boka!
“A Great and Terrible Beauty” er mye mer vellykket. Ung jente - mister mor i India - blir sendt til en mørk og skummel kostskole i England. Her oppdager hun at hun har spesielle krefter, og det svirrer også noen kjekke sigøynere rundt omkring. Gemma slår seg sammen med tre andre jenter, og de oppdager at de kan ‘forsvinne’ inn i en annen verden der de har magiske krefter. Gemma møter også sin mor der, men farlige krefter lurer rundt hvert hjørne… Tiden er satt til 1800-tallet, Jane Austen-tid, men er ikke særlig troverdig. Jentene bader nakne, kysser sigøynere, drikker whisky og raper. De passer med andre ord ganske dårlig inn i Victoriatiden.
Hvis man velger å se bort i fra dette, så er boken faktisk ganske spennende.
Jeg lever i håpet om at de to andre er lesverdige, only time will tell.
Ps: Gratulerer med dagen til Madonna og meg, og min dypeste medfølelse til Elvis.
Apologi
Det blir ikke så mange oppdateringer for tiden, men så blir det ikke mye lesing på meg heller! Jeg jobber heltid, og tilbringer mye av dagen med å oppdatere nettsider, så…
Nesten så jeg gleder meg til skolen begynner igjen, merkelig nok så har jeg MYE bedre tid da…
De få bøkene jeg har lest har ikke vært særlig mye å skrive om. “Breaking Dawn” er selvsagt unntatt fra denne karakteristikken! Noen av de nye bøkene jeg har lest de siste to ukene er:
- Brian Keaney - Menneskedyret. (Grei fantasy-serie, men bøkene virker så korte. Jeg kommer aldri helt inn i historien)
- Nicholas Sparks - Kjære John. (Typisk Sparks-roman, helt ok)
- Melanie Wallace - Vintervakten. (Merkelig sak)
- Alaa Al Aswany - Chicago. (Jeg var vel en av de få som ga opp “Yacoubian-bygningen. Jeg kom meg gjennom denne, men det var bare så vidt. Rotete.)
- Elif Shafak - Bastarden fra Istanbul. (Jeg var positivt overrasket de første hundre sidene, men det gikk fort over… Jeg ble fort lei av intellektuelle som sitter og diskuterer på café)
- Jeg leser også Anna Karenina, men det er et pågående prosjekt. For å være helt ærlig så vil det antagelig pågå i noen år til…
Nå er den her…. Endelig…
Min utgave av “Breaking Dawn” ligger på postkontoret og venter på meg! Jeg må bare ha middag først, så blir det lese-maraton i kveld!!!
Da pakken min endelig ankom var den blitt litt skadet. Pappesken var nesten åpen i den ene enden, og bokens omslag var litt skadet. Jeg klaget min nød til postdamen: “Se! Den er jo ødelagt! Omslaget er brettet!” og hun svarte: “Ja, vil du at vi skal sende den tilbake?”. NEI!!! Ikke ta fra meg skatten min. Jeg bestemte meg omgående for at jeg kunne leve med et skrukkete omslag og strente ut av butikken med boken trygt i armene. Ingen skal få ta fra meg min “Breaking Dawn” når jeg nå endelig fikk den. Bare tanken på å vente i en uke til… *stønn*
Nå må jeg vel også innrømme at jeg presterte å velte et saftglass over boken før jeg var halvveis i den. Pytt pytt, hva gjør vel et skrukket omslag og litt ‘bukler’ på sidene? Jeg har alltid ment at bøker er til for å leses, ikke for å pynte opp i stuen. Vil man ikke lese dem flere ganger; så gi dem bort.
Update: Jeg har kommet til side 223 og foreløpig er jeg ikke skuffet! Den har ikke helt den samme magien som “Twilight” har, men den er mer enn gripende nok for meg! Jacob’s synsvinkel er ikke den mest spennende da, jeg vil tilbake til Bella…..!
Side 540. Jeg liker den fortsatt…
Side 640. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett for meg at historien om Bella og Edward skulle utvikle seg på den måten! But I’m not hating it….
Ferdig!!!! Klokken er nå temmelig nøyaktig midnatt og jeg har lest siden klokken 19. Jeg likte “Breaking Dawn” godt, men jeg forstår de som har kommet med innsigelser. “Breaking Dawn” er den siste boken i Twilight-serien, og leseren får svar på absolutt alle spørsmål! Dette er nesten unikt, vanligvis lager forfatterne alltid noen små cliffhangere… Jeg skal la være å røpe handlingen så godt jeg kan, men jeg kan si så mye som at denne boken er annerledes enn de tre første. Den mangler litt av romantikken, en naturlig utvikling i ethvert forhold. Det er ikke lenger Edward og Bellas forelskelse som er i fokus, nå er det deres kjærlighet til hverandre som beskrives. Boken er spennende, og jeg ble stadig overrasket og underholdt, men jeg ble verken rørt eller trist av å lese den. På en måte så er det godt å vite nøyaktig hva som hendte med dem alle, men på den andre siden så er det noe så endelig over det. Finito. The End.
Ps: I love you
Jeg leste denne boken av Cecelia Ahern for over et år siden, og var ikke veldig begeistret. Hvis man føler for den typen litteratur vil jeg heller anbefale Marian Keyes “Er du der ute?”. Jeg synes alle disse chicklit bøkene stort sett er like, irsk familie, kjærlighetsproblemer osv., men “Er du der ute?” rørte meg virkelig.
I kveld benyttet jeg anledningen til å se filmen “Ps: I love you” og den var slettes ikke verst! Tårene begynte å renne etter ti minutter, og det må vel være et godt skussmål for denne typen film. Filmen handler om Holly som mister mannen sin, Gerry, i ung alder. Hun har vanskelig for å takle tapet, men plutselig en dag får hun en beskjed fra Gerry… Han sender henne små brev, forskjellige “oppdrag”, og til og med feriebilletter. Slik hjelper han henne med å komme videre i livet.
Jeg ser de har forandret litt i forhold til boka, men jeg kan ikke si at disse forandringene var til det verre. Det er det fine med en bok man egentlig ikke likte, filmen har potensiale til å være mye bedre siden man ikke har noen forventninger til den! Denne filmen passer perfekt for jentekvelden. Hvis man legger til et glass rødvin og litt popcorn så er man garantert suksess!
Cliff McNish - Engel
Dette var en bok jeg hadde få eller ingen forventninger til, men som virkelig har overrasket! Cliff McNish skriver fantasy for ungdom og har skrevet en del. “Engel” er hans første bok oversatt til norsk såvidt jeg kan se. Den handler om Freya, som i ung alder får besøk av en engel på rommet sitt. Engelen sier til henne ” det er storhet her-” for så å forsvinne. Freya ser etter ham overalt, prøver å få ham til å komme igjen, og ender med å bli besatt av engler. Etter mange år med psykiatrisk hjelp har hun blitt frisk og begynner på ungdomsskolen. Det er her den virkelige historien begynner. Lenge går det bra - men så en dag ser Freya en engel. En sort og skummel engel. I tillegg begynner det en virkelig sær jente i klassen hennes som er manisk opptatt av engler. Har Freya blitt gal igjen?
Det jeg liker best ved denne boken er at den står over alle mulige religiøse problemstillinger. Ikke engang englene vet om det finnes en gud. Morsomt! Jeg synes kanskje at delene om Freyas bror Luke blir litt vel løsrevet fra resten av fortellingen, men bortsett fra det er boken velskrevet og underholdende. Jeg må innrømme at jeg ble litt rørt sånn litt mot slutten et sted… “Engel” passer fint for ungdom fra 13/14 år og opp, og kanskje helst for jenter.
Ps: “Breaking Dawn” er nå på vei mot min postkasse. Håper den kommer snart!!!!!!!!
Alle Breaking Dawn-fans:
Sjekk dette: capris.no, en norsk nettbokhandel, sender “Breaking Dawn” innen 2-5 hverdager, og til en ganske hyggelig pris også. Jeg har ikke brukt denne nettbutikken før, men jeg ser at jeg skal begynne å gjøre det! De har et stort utvalg av engelske bøker, og til svært lave priser også. Frakten er det heller ikke noe å si på (19kr, gratis hvis man handler over 195) og man kan velge om man vil betale med kredittkort eller få tilsendt faktura.
Også tanum.no selger “Breaking Dawn”.
Ellers så har jeg snakket med Schibsted i dag (4/8): “Breaking Dawn” er bestilt, men leveringen har blitt forsinket. Schibsted regner med å få forsendelsen i slutten av denne uken, dvs. at boken kan være i bokhandlene i starten av neste uke, dvs. mandag 11. august. Update: Schibsted har nå boken inne, og alle bokhandlere kan få bestilt den. De fleste har den nok allerede på hylla, det har ihvertfall bokhandelen der jeg jobber!
Selma Lønning Aarø - Venstre hånd over høyre skulder
Dette er en av mine favorittbøker denne sommeren! Aarø skriver lett, altså perfekt som sommerlektyre. Det er bortimot umulig å beskrive hva denne boken handler om, men man kan vel si at poenget er hvordan totalt fremmede menneskers liv griper inn og påvirker hverandre. En mann og en kvinne står og snakker sammen på gaten, plutselig kaster han seg ut i veien og blir truffet av en bil og havner i koma. Hvorfor?
Denne situasjonen blir beskrevet fra flere synsvinkler, og langsomt blir det tydelig hva som skjedde og hvorfor. Persongalleriet er som følger: En elskerinne, en utro mann, en datter og en kone, i tillegg er det flere bipersoner. Disse menneskene flyter på en måte forbi hverandre, men etterlater små sammenhenger. Elskerinnen er for eksempel forfatter, og datteren finner tilfeldigvis boken hennes på biblioteket, uten å vite hvem forfatterinnen er. Datteren etterlater boken i København, og har tilfeldigvis sølt makrell i tomat på den. En mann elskerinnen kjenner finner den der, og skriver til henne at han fulgte fiskelukten osv. Slik henger alle livene deres sammen. Jeg lurer på om ikke begrepet “gordisk knute” blir brukt et sted i boken.
Flere kunder jeg har møtt i bokhandelen synes at denne boken er trist, men jeg må innrømme at jeg ikke oppfatter den sånn. Jeg er så overbegeistret for alle de snedige, subtile sammenhengene at jeg blir glad av å lese den. Vi har en stooor stabel i bokhandelen slik at jeg kan anbefale den som sommerlektyre til kundene. “Venstre hånd over høyre skulder” er en bok som kan leses av de fleste, menn og kvinner, unge og eldre.
Jeg likte også den forrige boken hennes svært godt: “En rekke avbrutte forsøk”. Denne handler om en forfatterinne som skriver om barndommer sin - og som lar familien lese det hun har skrevet. Det viser seg at de ikke husker episodene helt slik som forfatteren husker dem… Morsomt og lettlest!
Den hemmelige hagen
I går så jeg “Den hemmelige hagen” på dvd sammen svigermor og svoger. Den var egentlig ganske bra, men det er et par små ting jeg er skuffet over… Som vanlig har det med overgangen fra bok til film å gjøre, og ikke minst med mine forventninger til personene. For det første: historien blir straks mye mindre gripende når Marys foreldre dør i et jordskjelv og hun blir sendt med et skip til England. I boken dør de av kolera, og alle tjenerne forlater huset. Mary blir senere funnet helt alene i huset, under sengen eller noe sånt. Bokas versjon er jo tusen ganger mer dramatisk! Jeg er heller ikke spesielt fornøyd med Dickon, i boken er han mye mer sjarmerende, i filmen virker han bare plump og bondsk. Filmskaperne har også greid å snike inn et hint om kjærlighet mellom Dickon og Mary. Sett sånt tull!! Trivia: Gutten som spilte Colin vant rollen i en slags konkurranse, og har aldri spilt i en film siden. Morsomt!
Bortsett fra disse smådetaljene (som jeg har en tendens til å henge meg opp i) så var filmen bra, den. Bortsett fra et par overdrevent vårlige naturscener som varte altfor lenge. Svigermor likte den, men jeg ble svært sjokkert over å finne ut at verken svigermor, svoger eller samboer noensinne hadde hørt om boken! Går sånt an…? Jeg har vokst opp med slike klassikere, “Den hemmelige hagen”, “Småfrøkner”, “Onkel Toms hytte”, “Den siste mohikaner” osv. Er det unormalt?
I bokhandelen i dag fikk vi inn en annen gammel klassiker - trodde jeg. “De nye Hardyguttene” heter serien på norsk, men den må for all del ikke blandes med de gode gamle Hardyguttene. Frank og Joe har blitt eldre, er junioragenter i et byrå (ATAK), surfer på internett og har GPS på motorsyklene sine. Alt i alt har de blitt modernisert ganske mye. Joe banner til og med, og ikke engang i sinne! “Jeg vil kjøre mer, for søren”. (Fritt sitert). Jeg er sjokkert og skuffet. Enda et av barndommens lykkelige minner har blitt traumatisert.
Breaking Dawn er bestilt!
Nå har jeg forhåndsbestilt “Breaking Dawn” på Amazon. 8-14. august er leveringsestimatet. Jeg har valgt å bestille i en nettbutikk fordi jeg vet av erfaring at den bruker litt tid på å komme til norske bokhandlere… Vi har akkurat fått inn “The Host” i den relativt store bokhandelen der jeg jobber! Skulle ønske der var mulig å få på plass et bedre bestillingssystem for utenlandske bøker. Det er ikke lenger holdbart at kundene må vente 3-4 uker på en utenlandsk bok når man kan bestille den selv på nettet og få den levert omgående…
“Breaking Dawn”, to me!
Ps: Kanskje jeg skal presisere dette med import av bøker litt: Schibsted Internasjonale Bøker (SIB) er vår leverandør av utenlandske bøker. Bøker som de allerede har importert til lager i Norge bruker bare et par dager på å nå frem til bokhandelen. De sørger også for at de virkelig STORE bøkene (Harry Potter og gjengen) er på plass på utgivelsesdagen. Problemet er bøker som IKKE er på lager, disse må importeres, og siden Schibsted samler opp bestillingene, så tar dette 2-4 uker hver gang. Det er dette jeg synes er uholdbart.
“Breaking Dawn” er en bok som Schipsted kommer til å importere, men det er umulig å si hvor lang tid det tar. De som er interessert kan følge med her for å se når boken er å få tak i i norske bokhandler. (datoen er nå oppdatert til 11.08.08 ) Jeg tror at enkelte store bokhandlerkjeder importerer sine egne bøker, og disse kan dermed få til en langt raskere leveringstid.
Kryss fingrene for rask levering av “Breaking Dawn”
Mo Hayder - Fuglemannen
“Fuglemannen” handler om mordene på fem prostituerte/strippende kvinner. Likene er nærmest blitt obdusert, en levende fugl har blitt sydd inn i brysthulen. Politiet finner også spor etter seksuell aktivitet, men det er noe som ikke stemmer. Det viser seg at likene har blitt misbrukt etter at de ble lik, med andre ord nekrofili. Ganske tidlig i boken synes det som om saken har blitt løst, forfatteren har nok prøvd å lure leseren ved å legge inn en sannsynlig morder! Jeg tror de fleste lesere blir mistenksomme når forbrytelsen synes å være løst halvveis i boka…
Mo Hayder er en krimforfatter jeg absolutt vil lese mer av fremover. Dette er hennes debutroman, men den har ikke blitt utgitt på norsk før. Selv synes jeg at hennes forrige roman på norsk, “Tokyo”, var langt mer ‘grusom’ enn “Fuglemannen”, men ingen av dem tøyer tålegrensen min for det makabre. Hmm, kanskje jeg er sær…? Jeg kan ikke være helt moralsk avstumpet, for Chelsea Cains “Ondskapens hjerte” gjorde meg litt skeptisk. For ikke å snakke om Stephen Kings “Desperation, Nevada!!!”
Mamma mia! for en film
I går ble det kinotur med mamma, svigermor og en dame til. Valget falt på Mamma Mia! og min kjære samboer bestemte seg raskt for å finne på noe annet enn kino… Jeg må selv innrømme at jeg var litt skeptisk, men det gikk fort over! De første scenene av filmen virket voldsomt sukkersøte og klisjefylte, men ti minutter ut i filmen var jeg helt inne i ABBA-universet. Vi trampet takten, nynnet med og lo og gråt om hverandre. De tre damene som var med meg var alle i nærheten av 50 og hadde opplevd ABBA i sin ungdom. Min generasjon måtte nøye seg med ABBA Teens, men jeg har i det minste hørt sangene nok til at jeg kunne synge med jeg også. Under “Chiquitita” slet jeg virkelig for å ikke synge høyt! (men hvorfor i alle dager er ikke denne sangen med på soundtracket….?)
Det var et par åpenbare svakheter i filmens plot, ting ble litt vel enkle, men alt i alt er jeg imponert over hvordan sangene er sydd inn i historien. Når jeg tenker meg om så er det vel egentlig omvendt: det er historien som er sydd inn mellom sangene! Den eldre generasjonen var også svært skuffet over at “Fernando” ikke var med.
Pierce Brosnan og Meryl Streep er fantastiske som filmens hovedpersoner, spesielt Meryl Streep er full av futt og morsom å se på! Det yngre paret blir litt vel sukkersøte for min smak…
Alt i alt, ikke gå glipp av denne filmen på kino, stemningen står i taket! Jeg tror ikke det vil bli helt det samme hjemme i stua…
Gert Nygårdshaug - Mengele Zoo
Jeg er nå på sommerferie og tilgangen på bøker er ikke så stor som vanlig! Det blir mest gamle Håkan Nesser-bøker fra mors bokhylle… Men jeg hadde med meg “Mengele Zoo” fra biblioteket hjemme, og det er så utrolig morsomt å lese en bok fra 1989 som ikke har tapt seg en millimeter med tiden! Denne boken vant i 2007 en kåring som “Folkets favoritt”, og har så blitt gitt ut i ny utgave. Svært få jeg møter i bokhandelen har hørt om Gert Nygårdshaug, jeg synes det er rart at han ikke har blitt mer kjent. Han har jo skrevet maaange bøker, og bøkene om Skarphedin Olsen/Fredric Drum må jo passe perfekt i tiden, med gourmetretter og kvalitetsvin osv. Kanskje det blir mer blest om han når filmatiseringen av “Mengele Zoo” kommer. Nils Gaup har visst kjøpt rettighetene, så vi får se.
“Mengele Zoo” handler om livet til Mino. Han vokser opp i en liten landsby i jungelen, men opplever å bli stadig undertrykket av de lokale myndighetene. Det kommer oljeletemannskaper og begynner å ødelegge jungelen rundt dem. Mino ser flere grusomme ting, men viser seg tidlig å være svært så handlekraftig… Familien overlever ved å jakte på sommerfugler, og en dag Mino er på sommerfugljakt så hører han flere skudd i det fjerne. Når han kommer hjem til landsbyen er alle døde…
Sommerfuglene er viktig gjennom hele Minos liv, og ved et av skjebnens luner ender han med å starte en slags kommandogruppe. Deres mål er å få slutt på ødeleggelsen av regnskogen, og de bruker uortodokse midler for å nå målet. Etter hvert attentat ligger det igjen et bilde av en sommerfugl.
Jeg gleder meg virkelig til å lese “Himmelblomsttreets muligheter” og “Afrodites basseng” som også omhandler Mino!
Susan Cooper - The Dark is Rising
Da jeg var rundt tolv år var jeg en flittig bruker av folkebiblioteket. En dag mens jeg vandret langs hyllene med ungdomsbøker oppdaget jeg en ganske mørk, uanselig liten bok. Boken var Ursula Le Guins “Trollmannen fra Jordsjø”. Jeg likte den så godt at jeg studerte listen over andre bøker i Luna-serien og gikk på jakt blant folkebibliotekets reoler. Etter et par bomskudd (mener bestemt at jeg først prøvde en bok som handlet om noen nakne, naive mennesker. UPDATE: dette må ha vært “Oora og Gaios” av Liv Margareth Alver! Blæh…) kom jeg over Susan Coopers “Mørket kommer”, og for en leseopplevelse!!! Historien om Will Stanton som opplever merkelige ting rundt sin 11-års fødselsdag er uovertruffen. Aldri siden har jeg opplevd en så tett og nesten sakral stemning i en barnebok. Mystiske fugler som flyr rundt Will, dyr som knurrer mot ham og radioer som skurrer. Det nærmer seg jul og Mørket er på sitt sterkeste, men Will har sterke hjelpere på sin side. Han blir gitt et tegn som hjelper ham i kampen mot Mørket. Og når han han fått det første tegnet blir det snart flere.
“Når mørket kommer over oss, skal seks slå det ned, tre er fra sirkelen, fra veien er det tre. Bronse, tre og jern, vann, ild og stene, fem skal tilbake, en skal gå alene.”
“Mørket kommer” er nok litt Ringenes Herre-aktig, men istedenfor en ringsøker har vi en tegnbærer. Jeg kommer aldri til glemme hvordan denne boka påvirket meg, mange år etter at jeg leste den husket jeg fremdeles det meste av handlingen, men forfatter og tittel hadde forsvunnet fra hukommelsen… Biblioteksvar ble løsningen, og for litt under et år siden satt jeg meg min komplette Susan Cooper - “The Dark is Rising Sequence” i hendene. Jeg leste døgnet rundt og kunne ganske snart konkludere med at serien var like bra som jeg husket den.
Mørket kommer-serien består av fem bøker, men det er den som heter “Mørket kommer” som er i særklasse blant fantasylitteratur. De fire andre, “Lysets ridder”, “Flammesverdet”, “Havheksa” og “Grå konge” er absolutt lesverdige, spesielt for de som er glad i Kong Arthur-myter (og det er jeg… ;)) Merriman Lyon er en gjenganger i alle fem bøkene og han kan lett tas for å være Merlin.
Dessverre er ikke denne serien tilgjengelig i norske bokhandler lenger, og det synes jeg er trist. Inntil for noen måneder siden var de to første bøkene i serien, “Lysets ridder” og “Mørket kommer” fortsatt i salg, men nå er det slutt. Heldigvis for norske biblioteker! Såvidt jeg kan se så er det mange som fortsatt har denne serien på sine hyller, fortsett med det!! Kassering forbudt…
Elizabeth Noble - Vennskapsprøven
Såvidt jeg kan se så er dette Elizabeth Nobles andre bok på norsk - den første het “Lesesirkelen” og kom i 2006. “Vennskapsprøven” handler først og fremst om Freddie. Sønnen hennes har blitt sendt på kostskole mot hennes vilje, hun sitter i bilen på vei hjem etter å ha besøkt ham - og så ringer mannen hennes. Han har funnet en annen og vil skilles. Like etter ringer en stemme fra fortiden - faren hennes er død. Ikke en enkel kveld det der!! Freddie reiser fra alle problemer og drar for å oppklare mer av farens fortid, og for å finne moren som hun alltid antatt var død. Til hjelp på veien har hun Tenko-klubben, som består av to gode venninner, og den tredje gode venninnens enkemann som selvfølgelig har blitt forelsket i Freddie. Komplisert? Tja, dette er nok en rimelig ukomplisert bok, men det vil ikke si at jeg ikke likte den! Og for de som likte “Lesesirkelen” - “Vennskapsprøven” er MYE bedre! (Uten at noen av disse bøkene kan kalles stor litteratur, for all del…)
“Lesesirkelen” synes jeg var et sammensurium av løst sammenknyttede mennesker som oppdaget at de var mer sammenknyttede enn de trodde. Utro ektemenn osv. Denne boken er mye fastere i strukturen, personene er gode venner. Freddie er den som skiller seg ut som hovedperson, det er hennes mann som vil skilles, hennes far som er død, og det er hun som trenger støtte. Tamsin er den solide, godt gifte venninnen som alltid har svar på alt. Hun er venninnegjengens orakel og problemløser. Selv gravid, og god og rund, så kaster hun alt for å bli med Freddie hjem til farens hus. Reagan er den tøffe advokatvenninnen, som aldri fant den rette (og som dermed heller aldri fikk barn), hun er spiss i kantene og rimelig avvisende. Sarah er den døde venninnen, og Matthew var hennes ektemann. Han finner plutselig ut at han de siste årene har fått mer og mer følelser for Freddie og velger det “gale” tidspunktet for å vise disse følelsene. Høres noe av dette kjent ut? Vel, jeg sa ikke at boken var original…
“Vennskapsprøven” er forholdsvis velskrevet, ganske underholdende og til tider romantisk. Som ferielesning så er den slettes ikke dum, vi kan ikke alle lese “Ulysses” på sydenferie! (Tro meg, jeg har prøvd…)
Stephenie Meyer - Bibliografi
Siden så mange lurer på når bøker og filmer i Twilight-serien kommer på norsk, så har jeg laget en minibibliografi. Det står ikke så mye under den norske delen enda, men det kommer nok!
På engelsk:
Twilight, utgitt 2005 (Twilight: 1)
New Moon, utgitt 2006 (Twilight: 2)
Eclipse, utgitt 2007 (Twilight: 3)
Prome Nights from Hell, utgitt 2007 (Antologi, Stephenie Meyer er bare medforfatter)
The Host, utgitt 2008 (scifi for voksne)
Breaking Dawn, utgitt 2008 (Twilight: 4)
Twilight: The Official Illustrated Movie Companion, kommer 11.november 2008
The Twilight Saga: The Official Guide, kommer i desember
Twilight: The Movie, kommer 12.desember i USA (denne nettsiden holder deg oppdatert)
Midnight Sun, ikke ferdig og foreløpig ingen releasedato (Twilight: 5?)
På norsk:
Evighetens kyss (ib), utgitt 2006
Evighetens kyss (2.utg, h), utgitt 2007 (i serien Gyldensdals beste kjærlighetsromaner)
Evighetens kyss (3.utg, h), utgitt 2007, med originalomslaget, takk og pris!
Under en ny måne (ib, pris: 399), utgitt 2008
Twilight-filmen, kommer 13. februar 2009, ifølge filmweb.no og imdb.com.
Alle bøkene er utgitt på engelsk lydbok, men ingen er utgitt på norsk - ennå.
Bøker som var sånn passe
Beklager, det var dårlig med fantastiske bøker i dag! Jeg har lest Kate Mosse - “Gravkammer” og syntes 
den var sånn passe, jeg irriterer meg grenseløst over at mange setninger i boka er på fransk! I og med at jeg ikke kan lese fransk så føler jeg at jeg går glipp av masse… Jeg synes hun har forbedret seg på en del punkter siden hennes forrige bok “Labyrinten”, blant annet har hun denne gangen maktet å få nåtidens persongalleri til å bli like levende som fortidens. Hun har også latt vært å avslutte hvert kapittel med et enkeltstående ord + den franske oversettelsen. Denne tendensen holdt på å gjøre meg sprø mens jeg leste “Labyrinten”. Konseptet hennes er veldig likt den forrige bokens, dessverre, to parallelle historier som utspiller seg i forskjellig tid. Hun har også slengt med en dose tempelridder-mystikk i denne romanen, blant annet ved å ta med Abbé Sauniere i historien.
Mitch Albom “Bare en dag til” er en fin bok, men veldig fort glemt. Jeg endte opp med å låne den to ganger på biblioteket, og jeg rakk å lese rundt 10 sider før jeg oppdaget at jeg hadde lest den før. Den kan dessverre ikke måle seg med “Tirsdager med Morrie”.
Jeg 
har også lest Kenneth Bøgh Andersens “Dødens terning”, oppfølgeren til “Djevelens læregutt”. Den var spennende, men mangler det lille ekstra som kan få meg til å bli overstrømmende. Filip Engell har blitt litt mindre engleaktig siden sist (og dermed forsvant også en del av moroa), men jeg synes konseptet med Døden Mortimer som kaster terning for å bestemme folks levealder er morsomt. Beskrivelsene av Helvete er malende og litt groteske, perfekte for en tolv år gammel gutt! Jeg tipper at Bøgh Andersen har lest “Den guddommelige komedie” ganske grundig, og gjerne lånt litt derfra også. Forskjellige syndere får forskjellige straffer på forskjellige steder, Satina virker som en slags guide for nykommeren Filip osv. Vi møter til og med Judas mens han får sin velfortjente straff. Satan selv er en komisk figur, og det var han som underholdt meg mest i den forrige boka. I denne er han frisk, og dukker bare opp som en morsom bifigur. Jeg liker også diskusjonen omkring liv og død. HVis man er udødelig, kan man da sies å leve…?
I morgen, eller kanskje i dag, blir det en ny tur til biblioteket, og jeg vet at det venter noen spennende bøker på meg der.
Sara Johnsen - White man
Sara Johnsen er en norsk forfatterinne og “White man” er hennes første roman. Hun er nok mer kjent som filmregissør (Vinterkyss) enn hun er som forfatter. I denne romanen har hun skrevet om mange turisters mareritt, og jeg vil ikke anbefale noen å ta med seg denne boka på ferie på en tropisk øy!
“White man” handler om flere personer. De første kapitlene handler om paret Cathrine og Thomas som reiser på ferie med sin lille datter. De hygger seg, men føler seg etterhvert truet av en ung mann som synes å følge etter dem. Ferien ender så grusomt at jeg får frysninger langt inn i margen når jeg tenker på det. Romanen fortsetter sett med Josephs øyne, det er han som har kallenavnet “White man”. Vi får høre om hans oppvekst på øya, hans forhold til familien og spesielt faren, og om hans kjærlighetsaffære med den hvite turisten Susan. Synsvinkelen skifter en tredje gang og vi får høre Susans historie. Synsvinkelen fortsetter å veksle mellom disse tre gjennom resten av romanen.
Det som virkelig imponerer meg er Sara Johnsens evne til å leve seg inn i karakterene sine, hun skifter språk og fortellemåte for hver av dem, og det er disse skiftene som gir dem liv. Thomas og Cathrine fremstår begge som litt sutrete, nevrotiske i forhold til hverandre og følelsene sine. Joseph er mer et barn, ofte uforstående, mens Susan er tydelig syk, nesten litt schizofren. Dette er ikke en romantype som jeg vanligvis liker, men forfatteren har virkelig maktet å beskrive disse menneskenes skjebner på en fantastisk måte. Pass opp for tilfeldigheter….
Ruth Park - Den fremmede
Mmm, denne boka er nydelig… Ruth Parks er opprinnelig fra New Zealand, men bor visstnok i Australia. Hun har skrevet flere barne- og voksenbøker, men hun har ikke blitt særlig internasjonalt kjent. Den engelske originaltittelen var “Playing Beatie Bow”, en tittel som sier uendelig mer enn den norske anonyme tittelen “Den fremmede”.
Abigail bor sammen med moren i Sydney, faren forlot dem for en annen kvinne for noen år siden. Hun er en spesiell pike, ikke særlig opptatt av venninner og gutter osv. Abigail kommer over et nydelig broderi som hun syr inn i en gammeldags kjole. Hun er opprørt fordi moren vil flytte sammen med faren igjen og krangler med moren. Iført den gammeldagse kjolen ser Abigail en mystisk pike på lekeplassen og bestemmer seg for å følge etter henne. Før hun vet ordet av det har hun kommet inn i en annen tid. Hun finner ut av jenta hun fulgte etter er den virkelige Beatie Bow, opphavet til en lek som blir lekt på Abigails tid. Hun blir også kjent med Beaties bror, Judah og forelsker seg i ham. Uten å røpe for mye av handlingen kan jeg si så mye som at deres kjærlighet innebærer oppofrelser, den gammeldagse kjolen til Abigail spiller en mye større rolle enn hun tror, og hva er denne mystiske “Gaven” hele Bow-familien snakker om?
Jeg elsker bøker med god, gammedags, høvisk kjærlighet og det er nok derfor jeg liker denne boken så godt. I tillegg er den spennende og har særegne, spesielle skikkelser. Beatie er en historie for seg selv, for ikke å snakke om Gibbie og Judah. Mmm, Judah… Slutten er fantastisk, og akkurat riktig i en romantisk bok!
Ps: Jeg glemte vel å nevne at dette er en ungdomsbok. 12-15 år er nok en passende lesealder! Men jeg blir aldri for gammel for barnebøker!
