Gyldendals sommersalg 2010

I går gikk jeg stille og fredelig hjem fra jobb. Jeg tuslet nedover Universitetsgata på min vei mot toget, og hva skuer mine øyne…?

Boksalg…!

Det sto en dame ute på gaten og vinket meg inn mens hun gav meg en bærepose til å ha bøker i. Jeg så på henne med store øyne, mumlet «å nei» og tuslet inn for å møte min skjebne…

Jeg rakk ikke toget den dagen, men jeg fikk mange nye bøker!

Salget varer til og med lørdag 29. mai og kan leses om her. Mange godbiter – men lite jeg ikke hadde lest fra før.

Jane Austen + vampyrer = ?

En kombinasjon man skulle tro var helt fryktelig. Merkelig nok – hvis det gjøres på riktig måte – så kan det være utrolig underholdende!

Gail Carriger – Soulless handler om halvt italienske Alexia. Hun er en lite pen peppermø, med stor nese, en slagkraftig parasoll og svært bestemte meninger. Hun er også fullstendig uten sjel. Dette er en merkelig tilstand som ikke påvirker Alexia noe særlig til daglig, men den påvirker alle de overnaturlige skapningene rundt henne.

Vi er i London i Victoriatiden og alle slags overnaturlige vesener er fullstendig integrert i samfunnet. Det er regler og prosedyrer for alt: oppførsel, påkledning – og vampyrbitt. Man kan kun bli overnaturlig hvis man har litt ekstra med sjel. Har man for lite sjel så dør man i prosessen. Alexia derimot, har ingen sjel i det hele tatt, og hun veier dermed opp for de overnaturliges overskudd av sjel. Når hun kommer i kontakt med en overnaturlig, så blir den overnaturlige i et kort øyeblikk forvandlet til et vanlig menneske.

Alexia blir angrepet av en nyskapt vampyr mens hun sitter stille og fredelig i biblioteket og drikker te. Vampyren vet ikke at han mister alle overnaturlige evner i nærheten av henne, og Alexia ender opp med å drepe ham med den trofaste parasollen sin. Karakteristisk nok er hun mer opprørt over at de «ikke var presentert» enn at han forsøkte å drepe henne. Alphavarulv Lord Maccon kommer for å undersøke forbrytelsen og vi har en herlig kronglete romantisk affære på trappene.

Morsom, spennende, romantisk – this is as good as it gets. Bok 2: Changeless er utgitt, og bok 3: Blameless er på trappene.

Kanskje det, ja

Love, Aubrey

Har dere lest boken «Love, Aubrey» av Suzanne LeFleur? If not, please do…

Dette er skummel bok å ta med seg hjem, jeg tror ikke jeg har grått så mye siden «Mann går på byen, kvinne går til lege»!

«Love, Aubrey» handler om 11 år gamle Aubrey som mister faren og søsteren sin i en bilulykke. Hun blir alene igjen sammen med moren sin, som også overlever ulykken, men en dag forsvinner moren også. Aubrey sitter alene igjen i et tomt hus, hun lever i et vakuum med kun fisken Sammy å forholde seg til. Livet hennes har smuldret opp og må møysommelig settes sammen igjen.

Boken handler om Aubreys vei tilbake til livet. Den er godt skrevet, antagelig tiltenkt ungdom, men den gikk virkelig inn på meg… Jeg måtte legge fra meg boken og tusle litt rundt i huset, bare for at samboeren ikke skulle tro jeg var gal som satt og storgråt over en bok. Hjerteskjærende og samtidig vakkert, hvem kan vel motstå en slik kombinasjon?

The Ugly Truth

Dette er hva jeg gjør når jeg egentlig burde sitte med nesa langt nede i masteroppgaven:

Yep, du ser riktig. Jeg strikker Space Invaders luer… Dette mesterverket tok meg en hel fridag, som nok med fordel kunne vært brukt til studier. Akk ja, livets fristelser.

Det er litt dårlig med bokblogging her for tiden, men det kommer seg nok. Når masteren er ferdig. Sånn ved juletider en gang. 😉

Min nye favorittforfatter er forresten Patricia Briggs, så hiv dere over Alpha og Omega serien, gjerne sammen med serien om Mercy Thompson. Romantisk og tøft om varulver!

Et litt forsinket «året som gikk»-innlegg

Alt i alt var 2009 et fantastisk år. Jeg ble gift, kjøpte hus, fikk fast jobb – og nå har vi til og med flyttet inn i det nye huset vårt. Vi mangler fortsatt masse ting her, blant dem internett, men jeg tror vi kommer til å trives. Det er fantastisk å kunne spille så høy musikk vi vil midt på natta om så er. Ikke det at det er noe vi gjør ofte, men vi har ihvertfall friheten til å kunne gjøre det! 🙂

Over til leselisten for 2009. Den teller 283 bøker, hvorav 189 var på norsk. Jeg regner med det er noen jeg har glemt å skrive opp, så det reelle tallet er nok nærmere 300. Jeg har heller ikke inkludert pensum- eller fagbøker.

Nytt år, nye bøker, nye muligheter.

Hush, Hush

Merkelig hvor mange unge par som møtes i biologi-timene for tiden… Er dette det nye sjekkestedet?

«Hush, Hush» av Becca Fitzpatrick handler om Nora. Hun er en helt vanlig jente, som en dag får en ny partner i biologitimen. Patch synes å vite masse om Nora, ting han egentlig ikke burde vite. Han dukker opp på de merkeligste steder, og når Nora blir angrepet av en mystisk mann i skimaske undres hun om ikke overfallsmannen kan være Patch…

En annen kjekk ung mann, Elliott, dukker også opp, men hvem av dem kan hun stole på?

Er Patch en engel? En fallen engel? Og hvor kommer Elliott inn i bildet? Hvem av dem vil ofre Nora, og hvem vil redde henne?

«Hush, Hush» er forsåvidt en helt grei bok. Jeg får følelsen av at jeg har lest det før, men historien om falne engler og Nephilim er spennende i seg selv. Jeg savner mer av forhistorien til Nora, hennes far hadde tydeligvis ukjente aner og døde en tidlig død, men dette får vi ikke vite noe om. Et litt vanskelig språk for oss som ikke har engelsk som morsmål, jeg måtte slå opp ordet «sleuth». Forfatteren bruker endel forkortelser også: «B and E» = Breaking and Entering. Pent omslag.

Urovekkende – og vakker

Jeg gråter for Gemma. Jeg gråter for Ty. Jeg har ikke hatt så mange sommerfugler i magen siden jeg leste Twilight for første gang.

«Stolen» av Lucy Christopher handler om 16-årige Gemma. Hun blir kidnappet av en fremmed mann, dopet ned og fraktet ut i Australias ødemark. Hun frykter det verste, men kidnapperen hennes oppfører seg merkelig nok som en gentleman. Han beskytter henne, pleier henne og redder henne. Og det viser seg at det er akkurat det han tror han gjør – redder Gemma fra storbyens farer. De to kommer nærmere og nærmere hverandre. Er han virkelig en fremmed? Han virker så kjent?

Dette er en nydelig bok, men samtidig er den dypt urovekkende. Ty trodde han handlet riktig, og mens de er ute i ødemarken så virker det også sånn – både for Gemma og for meg som leser. Så overbevisende er denne boken…

Den er full av vakre beskrivelser, overlevelse, urovekkende tanker og lammende frykt.

Det er ikke rart Gemma er forvirret, det er jeg også. Må leses!

En annerledes fairy-bok

Jeg har lest en del ungdomsbøker om alver i det siste, og har blitt skuffet over mange av dem. Dr handler stort sett om livet ved alvehoffet, og den evige krigen mellom vinterhoff og sommerhoff. Shakespeare dukker opp her og der; Oberon, Titania, Puck, uten at det hjelper noe særlig. Politikk er og blir politikk, selv om det er alver som diskuterer. Men så en dag kom jeg over en liten perle…

«Wings» av Aprilynne Pike. Dette er tydeligvis hennes debutbok, og hvilken debut! «Wings» handler om Laurel som alltid har vært litt annerledes enn alle andre. Hun spiser svært lite, bare frukt og grønt og elsker å være ute enten det er sol og regn. Familien hennes har nylig flyttet, og Lauren begynner ikke bare på en ny skole, hun går faktisk på skole for første gang i sitt liv! En ekkel mann forsøker iherdig å kjøpe opp familiens gamle eiendom, og Lauren bestemmer seg for å finne ut hvorfor. Samtidig skjer det noe mystisk med henne, en stor blomst vokser ut på ryggen hennes! Er Laurel et menneske, eller…?

Det sier seg selv at det blir alvehistorier, mysterier, romantikk og actionscener i en salig miks. Det jeg liker med «Wings» er originaliteten og til tider dukker det opp litt humor også. Laurel treffer en alvegutt i skogen, mens blomsten på ryggen hennes står i full blomst. Alven sier noe sånt som: «I wouldn’t dream of touching your flower without your permission», og ender med å søle noe merkelig støv på Laurel når han tar på henne. En morsom scene oppstår når han må forklare Laurel at det ikke er alvestøv, men pollen han sølte på henne, og hun forstår plutselig hvordan alver reproduserer seg… 😉 For tidlig pollenavgang anyone?

Alver blir aldri det samme igjen!

Der lyset slipper inn

Ripensando a quel, ch’oggi il cielo onora,
soave sguardo, al chinar l’aurea testa,
al vólto, a quella angelica modesta
voce, che m’adolciva, et or m’accora,

gran meraviglia ho com’io viva ancóra;
né vivrei già, se chi tra bella e onesta
qual fu più lasciò in dubbio, non sì presta
fusse al mio scampo, là verso l’aurora.

O dolci accoglienze, e caste, e pie!
e come intentamente ascolta, e nota
la lunga istoria de le pene mie!

Poi che ’l dì chiaro par che la percota
tornasi al ciel, ché sa tutte le vie,
umida li occhi e l’una e l’altra gota.

(Sonett 343 av Petrarca)

Dante hadde sin Beatrice, Petrarca hadde sin Laura. Jeg var fascinert av Petrarca da jeg studerte litteratur, mest på grunn av hans forhold til Laura, og det at han aldri nevnte navnet hennes i sonettene sine. Han brukte ofte ord som l’aurea og l’aurora istedet, men aldri Laura.

Jeg har lest «Der lyset slipper inn» av Gabriel Michael Vosgraff Moro. Den kortvokste slaven Tadzio får høre passasjeren og adelsmannen Don Gabriel lese en sonett av Petrarca: «I drømmen som fulgte forestilte jeg meg Lauras skjønnhet, for var det ikke det Petrarcas utkårede het?»

Jeg undrer meg over at en ung slavegutt som verken kan lese eller skrive, har vokst opp i barnehjem og på et skip og som ikke husker stort fra barndommen sin – han vet hva Petrarcas elskede het…?

Boken handler om Tadzio som ender med å bli med Don Gabriel til Venezia. De vikler seg inn i et trekantdrama med med den unge jøden Sagi, som de begge begjærer. Don Gabriel var både homofil og jødehater, og ble halshugget for sodomi. Det var Tadzio som anga sin herre, og boken forteller historien om hva som skjedde og hvorfor.

«Der lyset slipper inn» er ikke en bok jeg ville ha lest ut i fra baksideteksten, jeg pleier å styre unna alt som har med «begjær, sjalusi og ulykkelig kjærlighet» å gjøre, men jeg må innrømme at den var merkelig fascinerende. Gode beskrivelser (som jeg for én gangs skyld ikke hoppet over), poetisk språk (som av og til glir ut i rene klisjéer), og en spennende historie (tatt i betraktning at man allerede fra starten av vet hvordan det ender). Litt dumt at tittelen er så intetsigende, det gjør den vanskelig å huske, og forfatternavnet er ikke stort enklere.

Jeg lurer fortsatt på hvem denne mystiske fremmede egentlig var….

Shiver

«Shiver» av Maggie Stiefvater er en annerledes varulvbok. Den handler om Grace som ble angrepet av ulver da hun var svært liten. De dro henne med ut i skogen, men ulven med de gule øynene reddet henne… Hver vinter siden har ulven stått i skogkanten ved huset til Grace og fulgt med henne, og hun blir mer og mer fascinert for hvert år som går. Men hvorfor ser Grace aldri ulven om sommeren?

En dag sent på høsten finner hun en skutt menneskegutt på verandaen sin. Han heter Sam, og har de samme gule øynene som Graces ulv. Sammentreff? Think not… Sjokket etter å ha blitt skutt var det som fikk Sam til å skifte form. Han har kun greid det én gang tidligere, den gangen han reddet Grace fra de andre ulvene. Ulvene er mennesker om sommeren, og ulver om vinteren når det er kaldt. De har et begrenset antall sommere de kan bli til mennesker, og dette er Sams siste sommer. Nå må han passe seg for kulden, om han blir for kald kommer ulven i ham til å ta over igjen.

«Shiver» er en svært rolig og egentlig ganske fredfylt bok. Den er full av personligheter, og det er synd at så få av dem blir beskrevet.  Beck, den menneskelige lederne av ulveflokken, og en av de som facinerer meg mest. Han tar vanskelige valg for at flokken skal overleve… Sam er også en fantastisk skikkelse. Beskrivelsen av barndommen hans er grusom og dypt sjokkerende. Rett og slett hjerteskjærende. Utover det er boken sånn passe; den forsøker å være poetisk og lykkes sånn halvveis, og den har en del logiske brister.

It still got to me, though. Jeg har drømt om kulde i hele natt, og da jeg dro til jobb i morrest var jeg så innpakket som man kan få blitt. Litt sært siden det var 6 grader og regn ute… Hva kan jeg si, jeg var nok redd for at ulven i meg skulle ta over. 😉

The Painted Man

Jeg er ofte innom Amazon, og av og til ser jeg gjennom anbefalingene de lister opp for meg. Det er mange av de samme gamle traverne der, (Jane Austen i diverse varianter, Rahcel Caine, Kelley Armstrong osv.) og noen av dem har jeg rett og slett bestemt meg for at jeg ikke gidder å lese. «The Painted Man» av Peter V. Brett var en av disse «traverne». Jeg har lest baksideteksten mange ganger og hver gang rynket på nesa og latt være å kjøpe den. Men så en dag… Det var dårlig med lesestoff i heimen, og jeg bestemte meg for å stole blindt på Amazons anbefalinger. Jeg bestilte alt på lista som jeg ikke allerede hadde lest, og dermed kom «The Painted Man» i hus. Åh, hvilken bok…

Vi er i en annen tidsalder, en tidsalder der demonene har tatt over natten. Menneskene jobber om dagen, og kryper sammen i husene sine om natten. De har en rekke magiske symboler som sperrer demonene ute. Det hindrer ikke demonene i å forsøke og komme seg inn, og natt etter natt hamrer de i vei på den magiske barrieren. Har du tegnet et tegn feil? Begynner det å bli utvisket? Blir det dekket av gjørme? Jo, da er du rimelig død.

Vi følger tre mennesker, Arlen som mister moren sin til demonene, og som bestemmer seg for å ta opp kampen; Leesha som etterhvert blir landsbyens helbreder, og den unge sjongløren Rojer som selv ble skadet i et demonangrep. Presset disse menneskene lever under er helt ubeskrivelig. De kan aldri reise lenger enn en halv dagsreise, for de må komme seg i skjul før natten kommer. Allikevel finnes det mennesker som våger å reise rundt. De kalles Messengers, og bringer brev og varer til utpostene. Alt de har å beskytte seg med er sammenleggbare sirkler, fylt med magiske tegn. Ikke stort å gjemme seg bak når natten kommer…

Jeg finner ikke ord for å beskrive hvor bra denne boka er. Medrivende, oppslukende, innovativ, rørende… You name it. Arlens skjebne er utrolig fascinerende, for ikke å snakke om den en-armede steindemonen som følger etter sitt bytte år etter år…

Amazon – jeg bøyer meg i støvet. Dere hadde absolutt og fullstendig rett.

Gyldendal-salg

Stort førjulssalg i Gyldendalhuset 12-14. november 2009

Åpningstider:

Torsdag og fredag kl 10-18
Lørdag kl 10-16.

Salget foregår i Gyldendaldalhuset, inngang Universitetsgata (vis à vis Nationalgalleriet).

Vel, da vet jeg hvor jeg skal befinne meg etter jobb i morgen. 😉

Dagens Nemi

Tydelig at det er flere som er opptatt av vampyrer for tiden. 😀

En dyster fremtid

Jeg har lest «Golak» av Josefine Ottesen. «Golak» er første bok i trilogien «Det døde landet», og handler om den unge gutten Jonah. Han bor sammen med familien sin i en liten landsby. Landsbyen er svært gammeldags, og de har ingen tekniske eller mekaniske hjelpemidler. De må stadig beskytte seg mot farer fra verdenen rundt, blant annet de skumle, pelskledde golakene. Jonah dreper en av dem, men oppdager etterpå at golaken minner mest om et barn. Noen av dem kan til og med snakke…?

Jonah gjør opprør mot landsbyens gammelmodige måte å leve på. Han forsøker stadig å få svar på spørsmålene sine, og tenker ut redskaper og metoder som kan gjøre livet i landsbyen enklere. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten hans blir ikke satt særlig stor pris på!

«Golak» er en dystopi, den moderne verden som vi kjenner har eksplodert i atomvåpenkrig, genmodifisering og cyborger. En gruppe overlevende bestemte seg for å forsøke å gjenskape et enklere samfunn, men kan man holde omverdenen ute med høyre murer og bønner til den store allmektige? Og viktigst av alt, kan de fortsette å overbevise landsbybeboerne om at deres levemåte er den eneste riktige?

Jeg synes dette var en fascinerende bok, selv om Jonah nok irriterer meg en smule. Han greier ikke å la være å stille spørsmål ved alt, og havner stadig i trøbbel. Det får da være måte på manglende impulskontroll! Boka har flere interessante karakterer, fengslende handling, og får meg til å vente i spenning på neste bok i trilogien.

Omslaget er dog en smule urovekkende.

Cross stitching for your surly side

Her forleden kom boka «Subversive Cross Stitch» av Julie Jackson dumpende ned i postkassa. Boka har bilder og mønstre til 33 korsstingsbroderier som nok ville fått den eldre generasjonen til å heve øyenbrynene. Om noen vet av flere slike design, så si i fra! Jeg kan ikke fordra å brodere teddybjørner, engler eller blomster….Dette har jeg drevet med de siste to dagene:

Nå gjenstår det bare å finne ut hva jeg skal gjøre med det ferdige produktet. All moroa ligger jo i å lage det, ikke i å henge det på veggen!

Graceling

Dette er en serie det absolutt er verdt å få med seg! «Graceling» av Kristin Cashore handler først og fremst om Katsa som har en helt spesiell evne. Hun er en av mange barn som ble født med en «grace», og Katsas evne er at hun kan drepe noen med bare hendene. Kongen bruker henne som et våpen, og Katsa reiser rundt og dreper og torturerer mennesker som har forbrutt seg mot kongen. Alle frykter henne, og hun har få mennesker hun kan stole på. Så en dag møter hun Po som ikke er redd henne. Noe av det første han sier er: «I trust you». Tillit er nærmest ukjent for Katsa, og hun ender med å slå ham bevisstløs. De to møtes etterhvert igjen, og hun oppdager at også Po har en spesiell evne. Litt etter litt blir han og Katsa venner – og kanskje også noe mer…?

«Graceling» er en tøff og romantisk bok. Den passer nok best for litt eldre ungdom. Kjærlighetshistorien kan kanskje minne om «Twilight», men Katsa er slett ingen Bella, hun ligner vel mer på Emmett! Po har derimot mange likhetstrekk med Edward. De vet begge hva de vil ha, har en uendelig tålmodighet i å oppnå det, og er villige til å gi alt for den de elsker. Hvem kan stå i mot noe sånt? 🙂

Jeg ble helt oppslukt av denne boka, leste og leste – og blunket bort et par tårer sånn omtrent midtveis. Kristin Gashore er absolutt på min liste av forfattere som jeg skal lese mer av!

Salget har startet!

Nå er det mulig å kjøpe billetter til New Moon på Oslo-kinoene, og mange andre steder i landet også.

Billetter kan kjøpes her

Dere vet hvor dere finner meg kl. 00:01 fredag 20. november.

Huskjøp – og en ny god serie

Vi har rett og slett gått hen og kjøpt oss enebolig. 30 min. utenfor Oslo, masse rom, stor hage og dobbelgarasje. Så nå leser vi gjør-det-selv-bøker, og drømmer om bibliotek og spillerom. Vi overtar 10. desember og kan nesten ikke vente!

Glemte jeg forresten å nevne at huset også har vinkjeller…? 🙂

Over til helt andre ting: «My Soul to Take» av Rachel Vincent er første bok i Soul Screamer-serien. Boka handler om Kaylee Cavanaugh som har begynt å se mørke skygger rundt mennesker. Hun skriker og skriker, så mye at hun faktisk ender opp på mentalsykehus. Ved å late som om alt er i orden slipper hun ut igjen, men så begynner hun å se de mørke skyggene igjen… Det viser seg at dette er et signal om at personen snart vil dø. Kaylee begynner å ane at familien hennes har holdt ting skjult for henne, og får sine mistanker bekreftet når hun blir venn med den kjekke og populære Nash, som ser ut til å vite mye om hva Kaylee går igjennom.

Jeg skal ikke si så mye mer enn at dette er en helt grei serie, ihvertfall hvis man kan tenke seg å lese om noe annet enn vampyrer og varulver en stund. Og hva er det egentlig Kaylee er? Bean sidhe… Tygg på den, dere!

Ps: Denne boka er faktisk gitt ut av Harlequin forlag, som jeg ellers bare forbinder med «dameromaner» av enkleste sort. Har de slått seg på nye jaktmarker?

Alltid Alice

Herregud for en bok. Jeg lest til langt på natt, mens tårene rant.

«Alltid Alice» av Lisa Genova handler om en kvinnelig Harvard-professor i psykologi som begynner å oppdage at hun glemmer ting. Hvordan husker man hva man har glemt? Vel, Alice har dagligdagse samtaler der hun vil bruke dagligdagse ord – men plutselig forsvinner ordet for henne. Hun greier for eksempel ikke å komme på ordet «leksikon». Hun begynner å skrive huskelapper – og glemmer hva notatene betyr. Hun går inn og setter seg i forelesningssalen og venter på foreleseren – som er henne selv. Etterhvert får hun diagnosen tidlig Alzheimers sykdom.

Midt oppe i alt dette har hun barn og en ektemann å tenke på, som naturlig nok synes situasjonen er heller vanskelig. Ektemannen har stort sett fokusert på seg selv hele livet, og har ingen planer om å avbryte karrieren bare fordi kona hans svinner hen foran øynene hans. Men Alice har en kriseplan. Hun har en mappe på datamaskinen som heter «Sommerfugl», men vil hun greie å åpne den når tiden er inne?

Dette er en skikkelig gråtebok. Det blir nesten verre fordi den er så usentimental, alle tørre fakta blir lagt på bordet av Alice selv. Boka er virkelighetstro, jeg måtte minne meg selv på at dette var en roman og ikke en virkelig persons historie. Jeg vet jeg blir trist av å lese slike bøker, men jeg gjør det allikevel. 🙂