Dagens Nemi

Tydelig at det er flere som er opptatt av vampyrer for tiden.

En dyster fremtid

Jeg har lest “Golak” av Josefine Ottesen. “Golak” er første bok i trilogien “Det døde landet”, og handler om den unge gutten Jonah. Han bor sammen med familien sin i en liten landsby. Landsbyen er svært gammeldags, og de har ingen tekniske eller mekaniske hjelpemidler. De må stadig beskytte seg mot farer fra verdenen rundt, blant annet de skumle, pelskledde golakene. Jonah dreper en av dem, men oppdager etterpå at golaken minner mest om et barn. Noen av dem kan til og med snakke…?

Jonah gjør opprør mot landsbyens gammelmodige måte å leve på. Han forsøker stadig å få svar på spørsmålene sine, og tenker ut redskaper og metoder som kan gjøre livet i landsbyen enklere. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten hans blir ikke satt særlig stor pris på!

“Golak” er en dystopi, den moderne verden som vi kjenner har eksplodert i atomvåpenkrig, genmodifisering og cyborger. En gruppe overlevende bestemte seg for å forsøke å gjenskape et enklere samfunn, men kan man holde omverdenen ute med høyre murer og bønner til den store allmektige? Og viktigst av alt, kan de fortsette å overbevise landsbybeboerne om at deres levemåte er den eneste riktige?

Jeg synes dette var en fascinerende bok, selv om Jonah nok irriterer meg en smule. Han greier ikke å la være å stille spørsmål ved alt, og havner stadig i trøbbel. Det får da være måte på manglende impulskontroll! Boka har flere interessante karakterer, fengslende handling, og får meg til å vente i spenning på neste bok i trilogien.

Omslaget er dog en smule urovekkende.

Cross stitching for your surly side

Her forleden kom boka “Subversive Cross Stitch” av Julie Jackson dumpende ned i postkassa. Boka har bilder og mønstre til 33 korsstingsbroderier som nok ville fått den eldre generasjonen til å heve øyenbrynene. Om noen vet av flere slike design, så si i fra! Jeg kan ikke fordra å brodere teddybjørner, engler eller blomster….Dette har jeg drevet med de siste to dagene:

Nå gjenstår det bare å finne ut hva jeg skal gjøre med det ferdige produktet. All moroa ligger jo i å lage det, ikke i å henge det på veggen!

Graceling

Dette er en serie det absolutt er verdt å få med seg! “Graceling” av Kristin Cashore handler først og fremst om Katsa som har en helt spesiell evne. Hun er en av mange barn som ble født med en “grace”, og Katsas evne er at hun kan drepe noen med bare hendene. Kongen bruker henne som et våpen, og Katsa reiser rundt og dreper og torturerer mennesker som har forbrutt seg mot kongen. Alle frykter henne, og hun har få mennesker hun kan stole på. Så en dag møter hun Po som ikke er redd henne. Noe av det første han sier er: “I trust you”. Tillit er nærmest ukjent for Katsa, og hun ender med å slå ham bevisstløs. De to møtes etterhvert igjen, og hun oppdager at også Po har en spesiell evne. Litt etter litt blir han og Katsa venner – og kanskje også noe mer…?

“Graceling” er en tøff og romantisk bok. Den passer nok best for litt eldre ungdom. Kjærlighetshistorien kan kanskje minne om “Twilight”, men Katsa er slett ingen Bella, hun ligner vel mer på Emmett! Po har derimot mange likhetstrekk med Edward. De vet begge hva de vil ha, har en uendelig tålmodighet i å oppnå det, og er villige til å gi alt for den de elsker. Hvem kan stå i mot noe sånt?

Jeg ble helt oppslukt av denne boka, leste og leste – og blunket bort et par tårer sånn omtrent midtveis. Kristin Gashore er absolutt på min liste av forfattere som jeg skal lese mer av!

Salget har startet!

Nå er det mulig å kjøpe billetter til New Moon på Oslo-kinoene, og mange andre steder i landet også.

Billetter kan kjøpes her

Dere vet hvor dere finner meg kl. 00:01 fredag 20. november.

Huskjøp – og en ny god serie

Vi har rett og slett gått hen og kjøpt oss enebolig. 30 min. utenfor Oslo, masse rom, stor hage og dobbelgarasje. Så nå leser vi gjør-det-selv-bøker, og drømmer om bibliotek og spillerom. Vi overtar 10. desember og kan nesten ikke vente!

Glemte jeg forresten å nevne at huset også har vinkjeller…?

Over til helt andre ting: “My Soul to Take” av Rachel Vincent er første bok i Soul Screamer-serien. Boka handler om Kaylee Cavanaugh som har begynt å se mørke skygger rundt mennesker. Hun skriker og skriker, så mye at hun faktisk ender opp på mentalsykehus. Ved å late som om alt er i orden slipper hun ut igjen, men så begynner hun å se de mørke skyggene igjen… Det viser seg at dette er et signal om at personen snart vil dø. Kaylee begynner å ane at familien hennes har holdt ting skjult for henne, og får sine mistanker bekreftet når hun blir venn med den kjekke og populære Nash, som ser ut til å vite mye om hva Kaylee går igjennom.

Jeg skal ikke si så mye mer enn at dette er en helt grei serie, ihvertfall hvis man kan tenke seg å lese om noe annet enn vampyrer og varulver en stund. Og hva er det egentlig Kaylee er? Bean sidhe… Tygg på den, dere!

Ps: Denne boka er faktisk gitt ut av Harlequin forlag, som jeg ellers bare forbinder med “dameromaner” av enkleste sort. Har de slått seg på nye jaktmarker?

Alltid Alice

Herregud for en bok. Jeg lest til langt på natt, mens tårene rant.

“Alltid Alice” av Lisa Genova handler om en kvinnelig Harvard-professor i psykologi som begynner å oppdage at hun glemmer ting. Hvordan husker man hva man har glemt? Vel, Alice har dagligdagse samtaler der hun vil bruke dagligdagse ord – men plutselig forsvinner ordet for henne. Hun greier for eksempel ikke å komme på ordet “leksikon”. Hun begynner å skrive huskelapper – og glemmer hva notatene betyr. Hun går inn og setter seg i forelesningssalen og venter på foreleseren – som er henne selv. Etterhvert får hun diagnosen tidlig Alzheimers sykdom.

Midt oppe i alt dette har hun barn og en ektemann å tenke på, som naturlig nok synes situasjonen er heller vanskelig. Ektemannen har stort sett fokusert på seg selv hele livet, og har ingen planer om å avbryte karrieren bare fordi kona hans svinner hen foran øynene hans. Men Alice har en kriseplan. Hun har en mappe på datamaskinen som heter “Sommerfugl”, men vil hun greie å åpne den når tiden er inne?

Dette er en skikkelig gråtebok. Det blir nesten verre fordi den er så usentimental, alle tørre fakta blir lagt på bordet av Alice selv. Boka er virkelighetstro, jeg måtte minne meg selv på at dette var en roman og ikke en virkelig persons historie. Jeg vet jeg blir trist av å lese slike bøker, men jeg gjør det allikevel.

Vampyrenes arv

“Vampyrenes arv” er en trilogi skrevet av Guillermo del Toro og Chuck Hogan. Første bok i trilogien heter “Trusselen“, og handler absolutt ikke om de snille og kjærlige vampyrene vi kjenner!

Den begynner fascinerende, et fly lander, men blir stående på rullebanen helt mørklagt. Alle vinduene er tildekket, og det er ingen tegn til liv innenfor. Et kriseteam bryter seg inn, og finner alle passasjerene døde – alle unntatt fire. Det eneste sporet de finner etter drapsmåten er en mystisk lukt, og senere en stor svart boks som er full av jord. Hva i alle dager kan nå dette bety, jeg undres…

“De har vært her hele tiden. Vampyrene. I mørke og i hemmelighet. Ventende. Nå har tiden deres kommet. Om en uke er Manhattan tatt. Om en måned, hele USA. Om to måneder – verden.”

Dette er en spennende bok, det føles nesten som å lese en film med mange sceneskift og separate personer som til slutt føres sammen. Kanskje litt vel mye blod og gørr for min smak, men også menneskeskjebner som fascinerer og forferder. Høylitterært? Vel, nei, ikke akkurat, men det hadde jeg heller ikke forventet.

“Trusselen” holdt koken helt til siste side – and beyond. Neste bok i serien nå, takk!

Zelda: Twilight Princess

Jeg har blitt hekta på Zelda : Twilight Princess til Wii. Opp igjennom årene har jeg spilt endel Zelda-spill, men Twilight Princess er absolutt et av de bedre (kun slått av Ocarina of Time til N64).

Samme hvor mye jeg elsker Zelda, så har jeg allikevel et noe ambivalent forhold til det å faktisk spille spillene. Jeg velger å skylde på Link. Hver gang jeg starter på et Zelda-spill så er alt bare fryd og gammen, Link løper rundt og skaffer rupees, skjold og sverd, men så møter han den virkelige verden…

Dere skulle bare visst hvilke skumle og ekle skapninger som eksisterer der ute, kravlende edderkopper, zombier som suger livet ut av deg, kjøttetende planter… Pulsen min stiger etterhvert som Links liv ebber ut. Til slutt skjer det uunngåelige: På tv-skjermen faller Link om med et smerteskrik, og jeg legger fra meg spillkontrollen med skjelvende underleppe og blanke øyne. Etter en slik episode så tar det ofte en uke før jeg manner meg opp til å starte spillet igjen, og våger meg ut i Hyrule.

Min fascinasjon for Link fører ikke bare til triste øyeblikk, men også til gledesutbrudd. For et par uker siden kunne jeg observeres vilt begeistret foran tv-en: Link ble plutselig forvandlet til en ulv! En varulv…Bedre vri på spillet skal man lete lenge etter!

Er jeg en smule sprø? Høyst sannsynlig…

Forsalg av kino-billetter til New Moon

Følg med, følg med, snart er det “New Moon”-tid! Jeg kommer til å kaste meg over datamaskinen for å få tak i billetter til meg og min kjære ektemann (selv om han nok heller vil trekke tenner enn å se denne filmen). After all, jeg kommer høyst sannsynlig til å trenge en skulder å gråte på!

Uansett, her er siden å følge med på om dere er ute etter billetter til premieren: http://www.filmweb.no/filmnytt/article220508.ece

Billettene er nå lagt ut for mange byer, selv om Filmweb skriver på sine nettsider at salget starter 2. november.

Etterlysning: Snille bøker søker nytt hjem

Høsten første bokmøte på Smuget i dag, og jeg fikk masse fine bøker!

Jeg fikk blant annet:
Rick Riordan – Percy Jackson : lyntyven (som jeg allerede har lest på engelsk)
Maria Parr – Tonje Glimmerdal
Lisa Genova – Alltid Alice (som jeg gleder meg til å lese)

Gleden varte dog ikke så lenge, jeg kom hjem og skulle plassere nyervervelsene i bokhylla, men akk, der var det ikke engang en millimeter ledig! Jeg så meg derfor nødt til å igangsette drastiske tiltak; og opprettet en egen “bøker-gis-bort”-side her på bloggen. Det er mange bøker jeg ikke setter stor nok pris på, og som kan få et bedre hjem hos andre som vet å verdsette dem.

Hjelp en ensom og forlatt bok, tilby den et nytt hjem i dag!

Team Gale!

Etter tips fra Karin som hadde kommet over denne nettsiden.

Hvem holder dere med, Peeta eller Gale?

Fantastisk serie!

Åh Cinna….

Var det lurt å lese “Catching Fire” til klokka var to i natt? Antagelig ikke… Var det verdt det? DEFINITIVT!

For en serie! Jeg var hekta fra første side, og lo, bannet og gråt med Katniss, Peeta og Haymitch. Det er umulig å skrive om boka uten at det blir noen spoilere, så ikke les videre om du ennå ikke har lest “Catching Fire”, bare løp og kjøp den!

Katniss og Peeta overlevde Hunger Games og er vel tilbake i distrikt 12. De får mer mat, fine hus, til og med telefoner, men de snakker ikke særlig mye sammen og Katniss foretrekke å fordrive tiden i skogen sammen med Gale. Ikke helt bra når presidenten dukker opp og lurer på hvorfor hun ikke er stormforelsket i Peeta! De to må dra ut på den store seiersturneen sammen mens de later som de er et par, vel vitende om at familiene deres vil lide om de ikke spiller godt nok. Jeg må innrømme at jeg får en klump i halsen når ferden går til distrikt 8 og Katniss treffer Rues foreldre og søsken…

Det er tydelig at det er uro i distriktene, og Katniss ser Mockingjay-symboler overalt. Hva skal det bety? Et slags symbol?

Jeg skal ikke røpe så mye mer, men boka er helt fantastisk. Spennende, overraskende, grusom, romantisk og trist. Den har rett og slett alt!

På norsk har den en forventet utgivelsesdato 22. september, og skal da hete “Opp i flammer“. Pris: 349,-

Bok tre i trilogien er foreløpig planlagt til høsten 2010. Det blir lenge å vente! Det går an å forkorte tiden med Suzanne Collins andre serie: “Gregor the Overlander”. Serien er ment for litt yngre barn, men er absolutt leseverdig!

Ps: “Hunger Games – the Movie” – planlagt ferdig 2011. Hurra!

Endelig snublet jeg over en bra serie igjen!

I dag var dagen da jeg virkelig skulle gjøre en innsats i forhold til studiene. Den gang ei… Jeg skulle bare lese litt i Rachel Vincents “Stray” først – og ble fullstendig oppslukt. Formiddagen og timene gikk, og jeg ‘våknet’ først da det gikk i døra og samboern kom fra jobb. Ooops.

“Stray” handler om Faythe som er en shapeshifter. Hun forsøker å leve et normalt liv på universitetet, og vil helst ikke ha noen kontakt med shapeshifter-familien sin, men vi vet vel alle hvor bra det pleier å gå. Faythe blir angrepet, og må hentes hjem av livvakten/ekskjæresten sin. Kvinnelige varkatter (Tabbies) er svært uvanlige, og det er stort sett bare én i hver familie, mens det er mange hannkatter (Tomcats). Faythe har derfor mange beskyttende brødre (og brødrenes sexy venner) å forholde seg til. Det viser seg at en morder er løs, en som bare er ute etter kvinner, og Faythe blir dratt inn etterforskningen.

Noe av det morsomme her er hva de faktisk kan forvandle seg til. Jeg trakk på smilebåndet da jeg leste det – de blir til katter. Huskatt, tenkte jeg, men det er vel noe mer i nærheten av sort panter. Ikke så rart, litt av spenningen hadde nok forsvunnet om alle hadde forvandlet seg til kjælne huskatter…

Serien ligner veldig på Kelley Armstrongs varulv-bøker. Elena og Faythe har mange likhetstrekk, og det samme har Marc og Clayton. Det får så være, “Stray” er både spennende og romantisk – akkurat slik vi vil ha det.

Catching Fire – og Geocaching

Da er “Catching Fire“, oppfølgeren til “Hunger Games” bestilt! Ååå, jeg gleder meg sånn… Jeg håper at postfeen er i godlune og leverer den raskt!

Jeg har en høy stabel med uleste bøker liggende her nå, skoleåret har begynt igjen og det merkes. Årets pensum inkluderer en bok om Java-programmering; på imponerende 1326 sider. Det verste er at jeg har sagt ja til å lære meg Java helt frivillig. Jeg får skylde på ungdommelig overmot…

Nye hobbyer inkluderer:

• Geocaching (GPS-leting etter skjulte skatter, du vil bli overrasket over hvor mange som er gjemt i nærmiljøet ditt! I nattens mulm og mørke tok vi en svingom innom naboen for å finne en skatt som var gjemt på eiendommen. Sneaky!)
• Nintendo Wii (MarioKart er det eneste spillet som kan få meg til å banne som en bryggesjauer, og “The Tales of Monkey Island” er alene verdt hele investeringen)
• Tv-serier som “True Blood” og “The Pretender” (Vi har kjøpt BlueRay-spiller som leser .avi-filer rett fra minnepinne.
  Ps: Ssssh, ikke si det til noen…)

Ellers så går livet sin vante gang. I dag har vi jubileum – vi har vært gift i en hel måned.

Charles de Lint – The Blue Girl

Det foreløpig beste med denne boka er omslaget.

“The Blue Girl” handler om tøffe Imogaine, hennes fantasivenn Pelly, den sjenerte og ordentlige Maxine og spøkelset Adrian. Imogaine skifter skole og bestemmer seg for å skifte image. Hun singler seg ut den pertentlige Maxine som venn, og greier seg tålelig bra på skolen helt til hun oppdager at et spøkelse følger etter henne… Adrian er en skikkelig stalker, gjemmer seg i skyggene, men etterhvert får Imogaine snakket med ham. Det viser seg at han ble lurt til å fly av alve-vennene sine, men så viste det seg at han ikke egentlig kunne fly… Imogaine tror ikke på alvene, og dermed ber Adrian alvene om å få Imogaine til å tro på dem. De sender henne mystiske drømmer, og noen svarte skygger begynner å følge etter henne. Imogaine, Maxine og Pelly må forsøke å redde Imogaines liv. I forsøket greier de å gjøre henne blå over hele kroppen, herav tittelen “The Blue Girl”.

Tynt plot? Oh yes, sirree. Jeg er ikke engang ferdig med boka, men jeg kjenner at jeg egentlig har lyst til å lese noe annet… Jeg skal allikevel slite meg igjennom, det er fortsatt en bitteliten mulighet for at den tar seg opp mot slutten. Boka har vunnet priser og greier, så det er sikkert meg det er noe galt med…

Ps: Boka ble bedre etterhvert, og slutten var til og med ganske spennende. Alt i alt en grei bok, men ikke noe å rope hurra for. Tviler sterkt på at jeg noensinne kommer til å lese den om igjen.

Bakgårdssalg Aschehoug

Hjelpe og trøste, hvordan skal det går med bokhyllene mine når det er så mange bakgårdssalg og bokmøter fremover….

Kopiert fra Aschehoug hjemmeside:

Bakgårdssalget september 2009

Det er igjen tid for Aschehougs bakgårdssalg. Titusenvis av bøker blir lagt ut med sterkt reduserte priser. Salget starter torsdag 3. september.

Du vil finne Jo Nesbø, Arto Paasilinna, Mummitrollet, Jostein Gaarder, Inger Hagerup, P.D. James, Thomas og Emma, Kapuscinski, Jan Kjærstad, Unni Lindell, Jules Verne, Finn Skårderud, Shakespeare, Philip Roth, Olivia, Tom Egeland, Tracy Cox, Cicero, Charles Dickens og mange, mange, mange flere.

Fra kr 15,-

Åpningstider:

Torsdag 3. september kl 11-18
Fredag 4. september kl 11-18
Lørdag 5. september kl 11-16

Bakgårdssalg Tronsmo

Klippet og limt fra Tronsmos nyhetsbrev (som jeg gjerne skulle meldt meg av om jeg bare hadde husket innloggingsdetaljene….)

GIGANTISK BAKGÅRDSSALG PÅ TRONSMO!

Startskuddet går torsdag 27. august kl. 0900 og det vil bli fyllt på med nye titler helt til lørdag den 29. august kl. 1600.Og i år blir bakgården stinnere enn noen gang! Tusenvis av titler! Skjønnlitteratur, fagbøker, tegneserier, design- og fotobøker, filmer, cd’er og mye annet! I tillegg til mange godbiter fra eget lager til en latterlig penge, har vi kjøpt inn spesielle tilbudsbøker for anledningen. Og fra tid til annen tømmes forundringskartonger rett fra sjefens private loft, stappende fulle av kuriosa…

En snedig kommentar

Her om dagen var det noen som la igjen en kommentar her på bloggen. Det ble kommentert på et bortgjemt sted, så jeg har lyst til å trekke den frem her.

Dette er kommentaren, ordrett gjengitt:
“En del av de kommentarene som du skriver er svært uprofesjonele og barnselige. Det at du leser bok, gjør deg ikke til noe ekspert. Istedet å slenge dritt etter forfattere må du finne en annen hobby eller kanskje finne mer spenning i ditt eget liv. bok er ingen kompensasjon for å være ulykkelig!”

Tja, hva skal jeg svare deg på dette? En blog er per definisjon en slags internett-dagbok, så du har helt rett, det er ingenting profesjonelt over den. Dette er mine private meninger om de bøkene jeg leser (les: bøkene – jeg kommenterer ikke forfatterne), og jeg forbeholder meg retten til å skrive min ærlige mening. I og med at bloggen heter “Books for Keeps”, altså bøker det er verdt å ta vare på, så pleier jeg å begrense meg til bøker jeg virkelig har likt. En sjelden gang hender det at en bok er så dårlig at jeg bare MÅ kommentere den.

Det er tydelig at jeg har mislikt en bok du setter stor pris på, men det må man tåle. Forskjellige bøker treffer forskjellige mennesker, og bra er det. Det er ingen som tvinges til å lese bøker de ikke liker, og det er ingen som tvinges til å lese blogger de ikke liker.

Og helt til slutt: ulykkelig…? HAH!

Bakgårdssalg!

Det er igjen tid for bakgårdssalg! Jeg kan ikke se at salget har blitt noe særlig annonsert i år, men på Imprintforlagets hjemmeside har de lagt ut en liten annonse…

Velkommen til bakgårdssalg!
3. – 5. sept. blir det igjen bakgårdssalg i Huitfeldst gt 15 i Vika.

Tusenvis av billige bøker og muligheter for å gjøre fantastiske bok-kupp!

Arrangører: Oktober, Pax, Samlaget, Spartacus, Humanist, Manifest, Minuskel, Kolon, Imprintforlaget og Andresen & Butenschøn,

Åpningstider:

Tors. 3. september. Kl. 11.00-19.00
Fre. 4. september. Kl. 11.00-18.00
Lør. 5. september Kl. 10.00-15.00

Jippi!!!