Books for Keeps

Der lyset slipper inn

Posted by SkyWize den november 26, 2009

Ripensando a quel, ch’oggi il cielo onora,
soave sguardo, al chinar l’aurea testa,
al vólto, a quella angelica modesta
voce, che m’adolciva, et or m’accora,

gran meraviglia ho com’io viva ancóra;
né vivrei già, se chi tra bella e onesta
qual fu più lasciò in dubbio, non sì presta
fusse al mio scampo, là verso l’aurora.

O dolci accoglienze, e caste, e pie!
e come intentamente ascolta, e nota
la lunga istoria de le pene mie!

Poi che ’l dì chiaro par che la percota
tornasi al ciel, ché sa tutte le vie,
umida li occhi e l’una e l’altra gota.

(Sonett 343 av Petrarca)

Dante hadde sin Beatrice, Petrarca hadde sin Laura. Jeg var fascinert av Petrarca da jeg studerte litteratur, mest på grunn av hans forhold til Laura, og det at han aldri nevnte navnet hennes i sonettene sine. Han brukte ofte ord som l’aurea og l’aurora istedet, men aldri Laura.

Jeg har lest «Der lyset slipper inn» av Gabriel Michael Vosgraff Moro. Den kortvokste slaven Tadzio får høre passasjeren og adelsmannen Don Gabriel lese en sonett av Petrarca: «I drømmen som fulgte forestilte jeg meg Lauras skjønnhet, for var det ikke det Petrarcas utkårede het?»

Jeg undrer meg over at en ung slavegutt som verken kan lese eller skrive, har vokst opp i barnehjem og på et skip og som ikke husker stort fra barndommen sin – han vet hva Petrarcas elskede het…?

Boken handler om Tadzio som ender med å bli med Don Gabriel til Venezia. De vikler seg inn i et trekantdrama med med den unge jøden Sagi, som de begge begjærer. Don Gabriel var både homofil og jødehater, og ble halshugget for sodomi. Det var Tadzio som anga sin herre, og boken forteller historien om hva som skjedde og hvorfor.

«Der lyset slipper inn» er ikke en bok jeg ville ha lest ut i fra baksideteksten, jeg pleier å styre unna alt som har med «begjær, sjalusi og ulykkelig kjærlighet» å gjøre, men jeg må innrømme at den var merkelig fascinerende. Gode beskrivelser (som jeg for én gangs skyld ikke hoppet over), poetisk språk (som av og til glir ut i rene klisjéer), og en spennende historie (tatt i betraktning at man allerede fra starten av vet hvordan det ender). Litt dumt at tittelen er så intetsigende, det gjør den vanskelig å huske, og forfatternavnet er ikke stort enklere.

Jeg lurer fortsatt på hvem denne mystiske fremmede egentlig var….

Advertisements

2 kommentar to “Der lyset slipper inn”

  1. Karin said

    Hmmm… jeg leser denne nå, men sliter litt med å komme inn i den. Ikke fordi at jeg klarer å sette fingeren på hvorfor jeg ikke kommer inn i den, mer tror jeg bare fordi jeg forventet at språket skulle være vanskeligere….

  2. Silje said

    Den mystiske fremmede er jo ikke noen annen enn vennen av Don Gabriel; han som ga Tadzio nøkkelen til huset etter henrettelsen…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: