Books for Keeps

Hva er det med Twilight?

Posted by SkyWize den juli 2, 2009

Overalt hvor jeg går så får jeg nye beviser på at Twilight-feberen herjer… Statuslinjer på Facebook, blogginnlegg, Twitter, og egne tidsskriftartikler dedikert til fenomenet.
Hva er det egentlig med disse bøkene som gjør alle kvinner mo i knærne…?

Den typiske Twilight-bloggposten er noe sånt som dette:

1. post: Ja, nå har jeg kjøpt den derre Twilight som alle snakker så mye om. Jeg er egentlig ganske skeptisk, dette høres klissete ut, men jeg prøver nå.

2. post: For en åpenbaring!!! Jeg er besatt!! Dette er romantisk og fantastisk, og jeg er dønn forelsket i Edward…. Neste bok, FORT!

3. post: Nå har jeg kommet helt til Breaking Dawn og kan se litt mer objektivt på det hele. Bra serie, men litt ambivalent til denne siste boken.

Hva er det som gjør at vi faller sånn for Edward og Bella? Mangler vi rett og slett gammeldags romantikk i livene våre, og er det slik at alle kvinner ønsker seg det?

Tja, jeg vet ikke helt. Jeg liker å lese romantiske bøker, og kan godt få sommerfugler i magen av det, men virkeligheten er en helt annen. Romantikk er fint i teorien, men slett ikke i realiteten! Hjelp og beskyttelse? Hvem behøver vel det? Man klarer seg da fint selv! Om en fremmed hadde kommet bort til meg og sagt at jeg var i fare og han skulle redde meg, så hadde jeg antagelig falt om av latter.

En dame på jobb fortalte her om dagen at hun var på en bensinstasjon for å sjekke lufttrykket i dekkene. Hun hadde stilt seg opp, sett bevisst hjelpesløs ut, og fått hjelp. Jeg hevet det ene øyenbrynet og tenkte at å sjekke lufttrykk skulle jeg da søren meg ha greid å gjøre selv.

Har vi «moderne kvinner» lagt romantikken bak oss? Forsvant den når vi begynte å åpne dørene selv, og mennene ikke lenger reiste seg når en kvinne kom eller gikk? Ikke vet jeg. Jeg vet bare at tanken på romantikk er besnærende, men dessverre ikke kompatibel med min virkelighet.

Advertisements

7 kommentar to “Hva er det med Twilight?”

  1. Nina said

    Jeg skal innrømme at jeg tenkte «Awwww» gjennom mesteparten av serien, litt sånn «Hvorfor gjør kjæresten min aldri sånt for meg?». Allikevel vet jeg at jeg ikke hadde likt det om han hadde vært så overbeskyttende og til dels kontrollerende, og hadde han nektet meg å besøke noen fordi han mente det var farlig, hadde han nok fått seg et spark bak. Så jeg vet egentlig ikke helt hva det var jeg falt sånn for med Twilight, språket var det i alle fall ikke:P

  2. Karin said

    Ha ha… jeg kjente meg veldig igjen i de typiske bloggpostene. Jeg tror derimot at man blir realitetsorientert når man leser bok tre, den er ikke på høyde med de to andre eller den siste og det er kanskje derfor man blir litt ambivalent til denne siste boken. Jeg er ikke sikker på om det er kjærlighetshistorien som er den største grunnen til at jeg likte boken så godt. Jeg tror rett og slett at jeg har savnet noe å være veldig oppslukt av siden HP. Men jeg ble altså også fascinert over kjærlighetshistorien mellom Bella og Edward, men fy… Edward er langt fra en prins i mine øyne… Jacob derimot likte jeg mye bedre:-)

    Nå lurer jeg på om jeg skal se filmen eller om jeg skal bare drite i det siden den ikke har fått verdens beste kritikker…

  3. Ladybug said

    Jeg tror nok ikke jeg hadde taklet en kjæreste som Edward men litt romantikk i hverdagen sier jeg ikke nei takk til. Vi har snart vært sammen i 11 år og jeg tror jeg har fått blomster hele to ganger. Min kjære er ikke så store romantikeren av seg, men til gjengjeld er han veldig flink til å ta sin del av husarbeidet(og om jeg måtte velge mellom de to så blir det definitivt det siste valget faller på he he).

    • SkyWize said

      Ja, jeg ser romantikken i de små tingene i hverdagen. For eksempel så får jeg alltid servert te på sengen hver søndag morgen – og det må jo være bedre enn all verdens fantasi-Edwarder! 😀

  4. Silje said

    Ja, jeg har også lurt på hva det er med Twilight. Det er gjerne det samme som gjør at vi leser mye krim og fantasy. Det tilfører noe ekstra i hverdagen som vi ikke nødvendigvis vil ha, men det er deilig å drømme seg vekk og gå inn i noen andre sin verden av og til. Når man ser på bestselgerlistene er det ikke mye norsk sosialrealisme å spore, men derimot de tidligere nevnte sjangre og ikke minst bøker fra andre land og kulturer. Når det gjelder Twilight synes jeg det var deilig, spesielt i den første boken, å bli 17 år igjen og huske de sterke følelsene man hadde den gangen. Så er det gjerne noe med den udødelige og betingelsesløse kjærligheten Edward har for Bella som fascinerer og får oss til å drømme.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: