Boksalg…!

Det sto en dame ute på gaten og vinket meg inn mens hun gav meg en bærepose til å ha bøker i. Jeg så på henne med store øyne, mumlet “å nei” og tuslet inn for å møte min skjebne…

Jeg rakk ikke toget den dagen, men jeg fikk mange nye bøker!

Salget varer til og med lørdag 29. mai og kan leses om her. Mange godbiter – men lite jeg ikke hadde lest fra før.

Gail Carriger – Soulless handler om halvt italienske Alexia. Hun er en lite pen peppermø, med stor nese, en slagkraftig parasoll og svært bestemte meninger. Hun er også fullstendig uten sjel. Dette er en merkelig tilstand som ikke påvirker Alexia noe særlig til daglig, men den påvirker alle de overnaturlige skapningene rundt henne.

Vi er i London i Victoriatiden og alle slags overnaturlige vesener er fullstendig integrert i samfunnet. Det er regler og prosedyrer for alt: oppførsel, påkledning – og vampyrbitt. Man kan kun bli overnaturlig hvis man har litt ekstra med sjel. Har man for lite sjel så dør man i prosessen. Alexia derimot, har ingen sjel i det hele tatt, og hun veier dermed opp for de overnaturliges overskudd av sjel. Når hun kommer i kontakt med en overnaturlig, så blir den overnaturlige i et kort øyeblikk forvandlet til et vanlig menneske.

Alexia blir angrepet av en nyskapt vampyr mens hun sitter stille og fredelig i biblioteket og drikker te. Vampyren vet ikke at han mister alle overnaturlige evner i nærheten av henne, og Alexia ender opp med å drepe ham med den trofaste parasollen sin. Karakteristisk nok er hun mer opprørt over at de “ikke var presentert” enn at han forsøkte å drepe henne. Alphavarulv Lord Maccon kommer for å undersøke forbrytelsen og vi har en herlig kronglete romantisk affære på trappene.

Morsom, spennende, romantisk – this is as good as it gets. Bok 2: Changeless er utgitt, og bok 3: Blameless er på trappene.

Dette er skummel bok å ta med seg hjem, jeg tror ikke jeg har grått så mye siden “Mann går på byen, kvinne går til lege”!

“Love, Aubrey” handler om 11 år gamle Aubrey som mister faren og søsteren sin i en bilulykke. Hun blir alene igjen sammen med moren sin, som også overlever ulykken, men en dag forsvinner moren også. Aubrey sitter alene igjen i et tomt hus, hun lever i et vakuum med kun fisken Sammy å forholde seg til. Livet hennes har smuldret opp og må møysommelig settes sammen igjen.

Boken handler om Aubreys vei tilbake til livet. Den er godt skrevet, antagelig tiltenkt ungdom, men den gikk virkelig inn på meg… Jeg måtte legge fra meg boken og tusle litt rundt i huset, bare for at samboeren ikke skulle tro jeg var gal som satt og storgråt over en bok. Hjerteskjærende og samtidig vakkert, hvem kan vel motstå en slik kombinasjon?

Yep, du ser riktig. Jeg strikker Space Invaders luer… Dette mesterverket tok meg en hel fridag, som nok med fordel kunne vært brukt til studier. Akk ja, livets fristelser.

Det er litt dårlig med bokblogging her for tiden, men det kommer seg nok. Når masteren er ferdig. Sånn ved juletider en gang.

Min nye favorittforfatter er forresten Patricia Briggs, så hiv dere over Alpha og Omega serien, gjerne sammen med serien om Mercy Thompson. Romantisk og tøft om varulver!

Over til leselisten for 2009. Den teller 283 bøker, hvorav 189 var på norsk. Jeg regner med det er noen jeg har glemt å skrive opp, så det reelle tallet er nok nærmere 300. Jeg har heller ikke inkludert pensum- eller fagbøker.

Nytt år, nye bøker, nye muligheter.

“Hush, Hush” av Becca Fitzpatrick handler om Nora. Hun er en helt vanlig jente, som en dag får en ny partner i biologitimen. Patch synes å vite masse om Nora, ting han egentlig ikke burde vite. Han dukker opp på de merkeligste steder, og når Nora blir angrepet av en mystisk mann i skimaske undres hun om ikke overfallsmannen kan være Patch…

En annen kjekk ung mann, Elliott, dukker også opp, men hvem av dem kan hun stole på?

Er Patch en engel? En fallen engel? Og hvor kommer Elliott inn i bildet? Hvem av dem vil ofre Nora, og hvem vil redde henne?

“Hush, Hush” er forsåvidt en helt grei bok. Jeg får følelsen av at jeg har lest det før, men historien om falne engler og Nephilim er spennende i seg selv. Jeg savner mer av forhistorien til Nora, hennes far hadde tydeligvis ukjente aner og døde en tidlig død, men dette får vi ikke vite noe om. Et litt vanskelig språk for oss som ikke har engelsk som morsmål, jeg måtte slå opp ordet “sleuth”. Forfatteren bruker endel forkortelser også: “B and E” = Breaking and Entering. Pent omslag.

“Stolen” av Lucy Christopher handler om 16-årige Gemma. Hun blir kidnappet av en fremmed mann, dopet ned og fraktet ut i Australias ødemark. Hun frykter det verste, men kidnapperen hennes oppfører seg merkelig nok som en gentleman. Han beskytter henne, pleier henne og redder henne. Og det viser seg at det er akkurat det han tror han gjør – redder Gemma fra storbyens farer. De to kommer nærmere og nærmere hverandre. Er han virkelig en fremmed? Han virker så kjent?

Dette er en nydelig bok, men samtidig er den dypt urovekkende. Ty trodde han handlet riktig, og mens de er ute i ødemarken så virker det også sånn – både for Gemma og for meg som leser. Så overbevisende er denne boken…

Den er full av vakre beskrivelser, overlevelse, urovekkende tanker og lammende frykt.

Det er ikke rart Gemma er forvirret, det er jeg også. Må leses!

“Wings” av Aprilynne Pike. Dette er tydeligvis hennes debutbok, og hvilken debut! “Wings” handler om Laurel som alltid har vært litt annerledes enn alle andre. Hun spiser svært lite, bare frukt og grønt og elsker å være ute enten det er sol og regn. Familien hennes har nylig flyttet, og Lauren begynner ikke bare på en ny skole, hun går faktisk på skole for første gang i sitt liv! En ekkel mann forsøker iherdig å kjøpe opp familiens gamle eiendom, og Lauren bestemmer seg for å finne ut hvorfor. Samtidig skjer det noe mystisk med henne, en stor blomst vokser ut på ryggen hennes! Er Laurel et menneske, eller…?

Det sier seg selv at det blir alvehistorier, mysterier, romantikk og actionscener i en salig miks. Det jeg liker med “Wings” er originaliteten og til tider dukker det opp litt humor også. Laurel treffer en alvegutt i skogen, mens blomsten på ryggen hennes står i full blomst. Alven sier noe sånt som: “I wouldn’t dream of touching your flower without your permission”, og ender med å søle noe merkelig støv på Laurel når han tar på henne. En morsom scene oppstår når han må forklare Laurel at det ikke er alvestøv, men pollen han sølte på henne, og hun forstår plutselig hvordan alver reproduserer seg… For tidlig pollenavgang anyone?

Alver blir aldri det samme igjen!

gran meraviglia ho com’io viva ancóra;
né vivrei già, se chi tra bella e onesta
qual fu più lasciò in dubbio, non sì presta
fusse al mio scampo, là verso l’aurora.

O dolci accoglienze, e caste, e pie!
e come intentamente ascolta, e nota
la lunga istoria de le pene mie!

Poi che ’l dì chiaro par che la percota
tornasi al ciel, ché sa tutte le vie,
umida li occhi e l’una e l’altra gota.

(Sonett 343 av Petrarca)

Dante hadde sin Beatrice, Petrarca hadde sin Laura. Jeg var fascinert av Petrarca da jeg studerte litteratur, mest på grunn av hans forhold til Laura, og det at han aldri nevnte navnet hennes i sonettene sine. Han brukte ofte ord som l’aurea og l’aurora istedet, men aldri Laura.

Jeg har lest “Der lyset slipper inn” av Gabriel Michael Vosgraff Moro. Den kortvokste slaven Tadzio får høre passasjeren og adelsmannen Don Gabriel lese en sonett av Petrarca: “I drømmen som fulgte forestilte jeg meg Lauras skjønnhet, for var det ikke det Petrarcas utkårede het?”

Jeg undrer meg over at en ung slavegutt som verken kan lese eller skrive, har vokst opp i barnehjem og på et skip og som ikke husker stort fra barndommen sin – han vet hva Petrarcas elskede het…?

Boken handler om Tadzio som ender med å bli med Don Gabriel til Venezia. De vikler seg inn i et trekantdrama med med den unge jøden Sagi, som de begge begjærer. Don Gabriel var både homofil og jødehater, og ble halshugget for sodomi. Det var Tadzio som anga sin herre, og boken forteller historien om hva som skjedde og hvorfor.

“Der lyset slipper inn” er ikke en bok jeg ville ha lest ut i fra baksideteksten, jeg pleier å styre unna alt som har med “begjær, sjalusi og ulykkelig kjærlighet” å gjøre, men jeg må innrømme at den var merkelig fascinerende. Gode beskrivelser (som jeg for én gangs skyld ikke hoppet over), poetisk språk (som av og til glir ut i rene klisjéer), og en spennende historie (tatt i betraktning at man allerede fra starten av vet hvordan det ender). Litt dumt at tittelen er så intetsigende, det gjør den vanskelig å huske, og forfatternavnet er ikke stort enklere.

Jeg lurer fortsatt på hvem denne mystiske fremmede egentlig var….